Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for 2009



  1. Akutt cystis er betennelse i urinblæren, det er vanligvis ikke smittsomt fra naturens siden og er ofte forårsaket av FIC, dermed er årsaken ukjent.
    I tillegg til FIC , er det andre årsaker til akutt cystis:

    •  Bakteriell cystitis.  Denne utgaven er uvanlig hos unge til middelaldrende katter.  De fleste tilfeller av bakteriell cystitis er bekterieantallet stigende, noe som betyr at de uønskede bakterier oppstår fra dyret selv, fra huden rundt anus og fortsetter til urinrør og ender blæren.

    •   Blærestein  -vanligvis struvite eller kalsium oxalate

    •   Tumorer i eller utenpå blæren, men det er uvanlig hos katter

    •  Nevrologiske problemer som hindrer katten fra å 
      tømme blæren fullstendig
       
    • Noen sykdommer som diabetes mellitus og "Cushing sykdom," og kortison-liknende stoffer og noen kreft medikamenter kan undertrykke immunsystemet.                        
     

    Symptomer:

    - Blod i urinen (hematuria)
    - Problemer / strever med å få til urinering
    - Hyppigere dobesøk


    Diagnostiske tester er nødvendig for å gjenkjenne akutt cystitis og utelukke andre sykdommer.

    • Din veterinær vil be om en komplett medisinsk historie og utføre en grundig fysisk undersøkelse inkludert palpation av abdomen å vurdere blæren.

    •  Medisinsk historie vil omfatte spørsmål om reproduktiv status, for eksempel om katten din er seksuelt intakt eller kastrert, samt spørsmål om endringer i vannforbruket og urinasjon, appetitt, vekttap, tidligere sykdom og tidligere medisiner.

    •   Urinanalyse er svært nyttig å vurdere for forekomst av hvite blodceller, røde blodceller og krystaller.  Mikroskopiske observasjon av bakterier i urinen som er hentet ut og håndtert på riktig måte er nyttige, men fraværet av bakterier utelukker ikke muligheten for urinveisinfeksjon. Funn av svært alkalisk urin (høy pH) øker også mistanken for urinveisinfeksjon.

    • Bakteriell kultur/oppvekst fra urin er utført for å identifisere skadelige organismer (vanligvis E. coli, Proteus, Staph eller Strep) om en bakteriell cystitis mistenkes. 
      For å sikre riktig analyse av resultatene, må urinen  må hentes ved cystocentesis, som er en oppsamling av urin med en steril nål gjennom abdominal veggen og inn i blæren eller ved kateterisering, en oppsamling av urin via et kateter foretatt ved steril teknikk gjennom urinrør og inn i blæren. 

    Behandling / Forebygging:



    - kattenes helse er ofte 'gjenoppbygget' etter 5-7 dagers behandling, alt avhengig av kattens generelle helse.

    -Noen kan behandles med kortisonsterroider en kort tid, i forsøk på å forebygge 'irritasjonen' i selve blæra.

    -Antibiotika er primærbehandling.
    Ved bakteriell cystis, legger urinanalysen avgjørelsen for hvilken type antibiotika som er riktig å benytte.
    Pencilin som går via nyrene og inngår som høy konsentrasjon i selve urinen , er svært effektive for behandling av bakterielle urininfeksjoner.

    -Tilgang til masse friskt vann og rene kattedoer.
    (se forøvrig forebygging av FIC)

    - Det er vanlig å foreta undersøkelser og søke etter spesifikke problemer, dersom katten har tilbakevennende urinveisinfeksjoner eller ikke ser ut å respondere fullstendig på behandlingen.(Den bør da sjekkes for blærestein, tumorer, unormalt nervesystem osv)



    -


  2. Feline Idiopatisk Cystit (FIC)


    FIC er betennelse i urinblæren og årsaken til tilstanden / sykdommen er ukjent.

    Sykdommen er også kalt :
    -Feline idiopatisk nedsatt urinskifte sykdom (FiLUTD)
    -Feline urologisk syndrom (FUS)

     FIC har vært anslått til å påvirke opp til 1% av all kattebestand.
    Det er anslått at 74 % av rammede katter er hannkatter.
     Til tross for mange års forskning, så er årsaken til FIC fortsatt ukjent. Faktorer som kan spille en rolle i utviklingen av FIC, er virus, type diett fòr (spesielt tørrmats dietter med høyt mineral innhold), stress, mangel på mosjon og genetiske faktorer (langhårede katter synes å være oftere rammet).
    Behandling av sykdommen innebærer ofte en endring i dietten fra tørrfor-diett til hermetikk / våtfor og i tillegg forsøker man å minimere stress i dyrets miljø.



     Det er antatt at provoserende rusk og mineralske krystaller danner en plugg som blokkerer urinrøret til hannkatter.
    Hvis katten ikke kan urinere, akkumuleres toksiner  i blodet og forårsaker uremia, en dødelig tilstand.
    FIC påvirker både hann- og hunnkatter, men hunnkatter utvikler sjelden urinrørs-hindringer fordi deres urinrør er kortere og bredere enn urinrøret til hannkatter.



    Symptomer :

    • Hematuria -  Blod i urinen
    • Pollakiuria - Hyppigere vannlating
    • Dysuria - Forsøker å unngå /motsetter seg å urinere
    • Intens og stresset mjauing ved urinering.
    •  Økt Stell av genital regionen
    • Periuria - vannlating på andre plasser enn doen sin (ofte på kalde, glatte flater som for eksempel i badekar og i vasker).

       Disse symptomene kan forveksles med forstoppelse. Hyppige mislykkede forsøk på å urinere, intens mjauing mens den forsøker å urinere, apati, tap av appetitt, oppkast og uvilje mot å bevege seg, er symptomer som kan tyde på urin-hindringer hos en hannkatt. Ring veterinæren umiddelbart hvis du tror katten din viser disse symptomene. Fullstendig urin hindringer kan utvikle seg til en livstruende krise på kun 24-48 timer.


    Diagnostiske tester er nødvendig for å identifisere FIC og utelukke andre sykdommer.
    Testene kan være:

    -Fullstendig medisinsk historie og grundig fysisk undersøkelse inkludert abdominal palpation av blæren.
    Medisinsk historie vil omfatte spørsmål om tidligere urinproblemer og type kattemat (tørr- vs. våtfor) katten spiser til vanlig.


    -Urinanalyse
    Ytterligere diagnostiske tester kan være nødvendig for å skille FIC fra andre sykdommer som fører til lavere urinskrifte symptomer, som bakteriell urinveisinfeksjon (sjelden hos ung til middelaldrende katter), steiner (også kalt calculi eller uroliths) og tumorer (sjeldent hos katter)

    Enkelte ganger blir urinen hentet ut fra blæren via prøve tatt gjennom abdominal veggen, med en sprøyte. Dette for å hindre at prøven blir forurenset av partikler i urinrøret eller genitalene.
    Muligheten for at røde blodceller innføres i blæren og også til en viss grad hindrer muligheter for vurdering av betennelse i urinrøret, ved cystoscopi, har ført til at endel veterinærer anbefaler å heller benytte den førstnevnte metoden for uthenting av væske.
    Urinen gjennomgår flere tester : den blir sjekket for 'egenvekt', PH-verdi, kjemiske tester for å måle innhold av proteiner, glukose o.l., den vurderes også gjennom microskop for røde - og hvite blodceller, krystaller og bakterier.

    -Serum biokjemiske tester for å evaluere kattens generelle helse og for å vurdere metabolske effekter av urinskrift-hindringer.

    -Abdominal radiografi (røntgen) for å vurdere tettheten i steiner (calculi) for de som er dannet av struvite og kalsium oxalate, og også for å sjekke for tumorer og anatomiske unormaliteter (f.eks utposning urinblære)

    -Urin kultur og kulturverdier for vurdering av bakteriell urinveisinfeksjon. (laboratoriumstest for bestemmelse av tilstedeværelse og type bakterier i en infeksjon) Det kan taes slike prøver ved bruk av urin, blod (og andre kroppsvæsker) puss, vev etc. Prøvene settes til vekst og man forsøker å finne spesifikke bakterier, for å kunne igangsette riktige tiltak / medisinering for katten.

    -Spesielle kontrast-røntgenbilder for å vurdere urinrør og blære, pga lav massetetthet i enkelte steiner og som ikke kan sees på ved vanlige røntgenbilder og for å identifisere tumorer eller om det er noe anatomisk unormalt som en utposning av blæren (urachal diverticulum).

    - Abdominal ultralyd for å vurdere tumorer og mindre synlige steiner (lav massetetthet) som ikke kan sees på vanlige røntgenbilder.

    -Cystoscopy for å direkte vurdere den indre overflaten av urinrør og blære ved å visuelt kunne se tilstanden, det er også benyttet for å kunne ta ut ideelle vevsprøver (biopsi)
    • I denne prosedyren blir et fleksibelt, men avstivet endoskopi ført inn i urinrør og blære mens dyret er under anestesi. Hvis cystoscopy er nødvendig for katten din, vil din veterinær sannsynligvis henvise deg til en veterinær og ekspert for denne prosedyren.



    Behandling / forebygging

    Behandlingen for FIC er litt komplisert. Avhengig av kattens fysiske tilstand, hospitalisering kan være nødvendig. Væske- terapi er viktig for dehydrert dyr.  Væsken fører også til produksjon av fortynnet urinen og hjelper eliminering av inflammatorisk rusk og krystaller.
    Antibiotika er generelt benyttet, selv om det ikke er bevis for at FIC er en bakteriell sykdom.
    Ytterligere medisiner - beroligende midler, anti-inflammatorisk agenter og analgesics (smertedempere) er ofte brukt når det er nødvendig.
    Siden den faktiske årsak (eller årsaker) til FIC fortsatt er ukjent, fører dette til problemer i behandlings prosedyrer.

    Forebygging er nøkkelen til å holde unna FIC fra katter. En kombinasjon av hjemmeomsorg pluss veterinær undersøkelser bør redusere forekomsten av FIC i kjæledyr som er predisponert.

    Her er noen preventive hensyn som er basert på dagens kunnskap:
    • Hyppige veterinærbesøk kombinert med urin analyse
    • Gi rikelig med friskt rent vann. og bytt vannet to ganger om dagen, dersom du ikke benytter vannfontene med kullfilter. Rennende, rent vann er å anbefale , da dette oppmuntrer katten i større grad å drikke mer, i tillegg har disse vannfontenene kullfilter som gjør at vannet er friskt og rent hele tiden.  Et annet tips, er å sette fram vannskåler på flere steder i huset, der katten/e har sine 'ruter' eller bruker å gå forbi.
      Urinen blir da mindre konsentrert hos katten og det blir gjort også for å eliminere rusk og krystaller enklere.
    • Gi veterinærgodkjente fortyper, tilpasset din katts alder og rase.
    • Av og til våte tørrforet ved å tilsette vann eller annen egnet væske, dette for at katten skal få i seg mer væske.
    • Supplere med våtfor (det også av høy kvalitet)
    • Hold kattetoalettet alltid rent.  Rengjør den ofte og sørg for at den er i en uhindret området.
    •  Minimere stress til katten din ved å opprettholde et stabilt miljø.  Ikke innfør noen nye dyr eller foreta store endringer i hjemmet.
    • Gi leker, klorebrett og andre elementer som kan holde katten din aktive og underholdt. Dersom kattene får leke med leker der den kan avreagere, enten det er jakting eller kloring, så vil den bli mye mindre stresset.
    • Ikke la katten din til å bli overvektig.

    De fleste kattene som er rammet av FIC, viser klare tegn på forbedring etter ca 5-7 dager.

    Katten bør ha ny undersøkelse hos veterinær etter 5-7 dager etter behandlingsstart, da med ny urinprøve og fysisk undersøkelse.

    Medisinske problemer som kan forveksles med FIC

    * Akutt bakteriell uinveinsinfeksjon ( bekteriell cystitis)
    Bkteriell urinveisinfeksjon er sjelden årsak til denne formen for urinveisinfeksjon hos unge og voksne katter.

    *Blærestein (Calculi eller urolitter)

    *Urinsystem defekter etter fødsel, for eksempel utposninger av blæren.

    *Forstoppelse.
    Det er vanskelig å skille mellom urineringsproblemer og vanskeligheter med avføring. Men katter inntar en mer oppreist stilling når den skal ha avføring, enn når den skal urinere.
    Så ved å observere holdningen, kan det gjøre det enklere å avgjøre hva katten forsøker å gjøre.

    *Urinblære kreft
    Tumorer er svært sjeldne hos katter der.

    *Upassende urinasjon /markering.
    Katter er territoriale og en av måtene deres for å tegne opp deres territorium, er å markere /urinere på utsiden av kattedoen og alle andre steder.
    Det er dermed også vanskelig å skille mellom markering/adferd og FIC, dersom det i tillegg ha vært endringer i boligen.


    Husk alltid å kontakte veterinæren din dersom du selv har problemer med å følge anvisninger og anbefalninger fra de, eller dersom kattens helse plutselig blir dårligere under behandlingen.

     



  3. Under construction




    Bengalstandard (TICA)
                                                          

    (Direkte oversatt fra TICAs sider)








    Hode:           35 poeng
    Form:             6 poeng
    Ører:              6 poeng
    Øyne:             5 poeng
    Kinnben:         3 poeng
    Værhårsputer: 4 poeng
    Nese:              2 poeng
    Profil:              6 poeng
    Nakke:            3 poeng
    Kropp:           30 poeng
    Torso:              5 poeng
    Benene:            4 poeng
    Føtter:              4 poeng
    Hale:                5 poeng
    Benstruktur:     6 poeng
    Muskulatur:      6 poeng
    Pels/Farge/Mønster:    35 poeng
    Struktur:                          10 poeng
    Mønster:                         15 poeng
    Farge:                             10 Poeng






    Kategorier:
    Alle
    Divisjon:
    Tabby, Sølv/Smoke.

    Farger:
    Brown Tabby, Seal Sepia Tabby, Seal Mink Tabby, Seal Lynx Point, Black Silver Tabby, Seal Silver Sepia Tabby, Seal silver Sepia Tabby, Seal Silver Lynx Point,
    KUN Spotted eller Marble mønster.

    Hode:
       Form:
    Bred base med avrundede konturer, lengre enn det er bredt.
    Hodet skal være lite, proposjonalt sett, i forhold til kroppen, men aldri tatt ut til det ekstreme.
    Bakhodet/skallen skal kurve naturlig og flyte jevnt ned mot nakken.
    Det tillates kinnposer på voksne hannkatter.
    Det helhetlige inntrykket av hodet, skal være minst mulig lik tamkattens.
       Ørene:
    Medium til små ører,forholdsvis korte, med bred base og runde tupper.
    Plassert like mye på siden av hodet som oppå. De skal følge ansiktets konturer, sett forfra, og peke framover, sett fra profilside.
    Det er akseptabelt med lettere horisontaltliggende pels, mens ''gaupe-tupper'' er uønsket på ørene.
       Øynene:
    Ovale, nærmest runde. Store, men ikke insektslignende.
    De skal være bredt plassert og satt godt inn i ansiktet, i retning opp mot ørenes base.
    Øyefargene er uavhengig av pelsfarge, unntatt hos Lynx Point.
    Det er foretrukket dypest og rikest mulig farge.
      Hake:
    Sterk hake, helst på linje med øvre del av nesen -sett fra siden/profil.
     Snute:
    Full og bred, med store prominente værhårsputer, høye og godt markerte kinnben.
    En liten overgang til værhårsputene.
      Nese:
    Stor og bred, litt tykk neselær.
      Profil:
    Kurven fra fremhodet/pannen bør flyte jevnt over nesebroen i ei hel linje, uten andre  kurvinger. Nesebroens linjer ekspanderer svakt utover ved øynene og også ned mot nesetippen, dette gir inntrykk av en nesten rett, men likevel svak konkav kurving.



  4. Ideèn bak kryssavl mellom tamkatt og villkatt, er studert i tyske dyreparker fra 1950-tallet.
    Fra 1970-tallet og fram til i dag , er hybrider studert i USA, på laboratorier for kreftforskning, disse hybridene er ikke avlet lengere enn til første hybridledd (F-1).
    Hybridene er menneskeskapte, avlet fram mellom tamkatt og villkatt og disse hybridene er opprinnelsen til katterasen Bengalen.
    På utrolig vis kunne disse kattedyrene formere seg på tvers av rasene på tross av det ulike antallet kromosom-par.(ALCene har ett kromosompar mindre enn tamkatten)

    F-katt står for foundationkatt og beskriver hvilken generasjon hybrid de er etter ALCkattene, ved parring med tamkatt (vanligvis bengalkatt)
    Man benytter denne formuleringen på de tre første generasjonene (F-1 til F-3)
    I  den fjerde generasjonen og utover regnes de å være fullblods/fullverdige bengalkatter, altså på lik linje med andre tamkattraser.
    (dette iflg TICAs bestemmelser)


    ALC + bengalkatt = avkom F1 (hybrid)
    F1 + bengalkatt = avkom F2 (hybrid)
    F2 + bengalkatt = avkom F3 (hybrid)
    F3 + bengalkatt = avkom         bengalkatt

    Tidlig på 80-tallet ble det benyttet mange forskjellige typer tamkattraser i hybridavlen F1-F3, med ALC'ene.
    (siamesere, abyssinere, mau, octicat, burmesere og amerikansk korthår)
    I dag benytter de fleste oppdretterne SBT bengaler, for å avle ''tilbake'' til f-kattene, dermed blir genene mer forutsigbare.



    Genetiske uforutsigbarheter ved avl på hybrider:

    Den første generasjonen (F1) blir 1/2 villkatt og 1/2 tamkatt, utseendemessig ser de vanligvis svært ville ut.
    Det som er vanskelig å vite for en oppdretter ved denne kryssingen, er den genetiske fordelingen fra hver av katteneforeldrene.
    Hybridene blir kjønnsmodne i alderen 8-14 mnd gamle og først da vil deres sanne karakter og egenskaper vise seg ordentlig.
    Dersom en F1 hybrid arver den ''ville adferdsgenetikk''-halvdelen, så vil dette være grunnlaget og ressursene deres for deres liv.

    De reagerer mye sterkere med stress enn bengalene gjør,
    Disse hybridene er å anse som uforutsigbare, dersom man ikke er godt kjent med deres naturlige reaksjoner og behov for riktig tilrettelagt miljø.
    De reagerer mye raskere, umiddelbart og mer instinktivt også på lite provokasjon.

    De er også følsomme ovenfor endringer i  hjemmemiljøet sitt og dermed er det en forutsetning at de får vokse opp og leve i stabile hjem, uten de for store forandringene.
    Ved misbehag pga forandringer, kan de finne på å urinere eller gjøre fra seg på utsiden av kattedoen og ellers i hjemmet, i protest.
    Av natur vil de gjerne urinere og gjøre fra seg i nærheten av vann eller vannkilder, for å fjerne urinlukten fra der de oppholder seg.
    I tillegg er hybridene som regel sky av seg og forsvinner dersom det kommer ukjente inn i deres hjem.

    Noen F1-katter kan bli gode kjæledyr, men det er aller helst generasjonene etter som er mest egnet.
    Dette varierer fra kattunge til kattunge pga den medfødte genetiske uforutsigbarheten, men også håndtering, sosialisering, tilrettelegging for tilpasning og eventuelt eksponering og tid tilbragt sammen med andre katter (tamkatter) spiller en stor rolle, i resultatet hvordan katten senere vil være i stand til å betraktes som et godt kjæledyr eller om den utvikler adferdsproblemer.

  5.  ALC Asian Leopard Cat (Prionailurus Bengalensis)

    Av  Laila Johansen                       


    Naturlige habitater:
    Den asiatiske leopardkatten er en liten villkatt som finnes over hele India, Thailand, Kina, Korea, i den russiske østen, Mongolia og også på øyene: Sumatra, Fillipinene, Taiwan, Borneo, Bali og Java.
    Navnet bengal-ensis stammer fra bengalregionen i India og refererer til Bay, siden kattene ofte ble observert langs vannkantene der.

    Fysiologiske særtrekk hos rasen:
    -ALCene har omtrent lik kroppsstørrelse med de fleste vanlige tamkatter, men varierer noe både lokalt sett og også i de forskjellige underkategoriene av denne typen villkatt (det finnes ca.10-12 underkategorier)
    De kan variere mellom 2,5-7 kg tunge, mens nomalvekten  hovedsaklig er på et sted mellom 3-5 kg. Hannene er normalt tyngre enn hunnene.

    -Lengden er på kroppen deres er ca 40-107 cm og den (torso) er noe lengre proposjonert  enn hos den vanlige tamkatten. I tillegg er 3/4 av den bakre kroppen deres høyere enn fremdelen.

    -ALCene har også litt lengere ben enn tamkatter.
    Skulderhøyde fra 20-45 cm.
    -Halen skal være kort og meget kraftig (tykk) Varièrer fra 15-44 cm i lengde. Halen har flekker ytterst, og er ikke sort tupp slik mange tror. Tuppens avslutning er noe ''butt''.
    ALCene benytter ofte halene sine til å ''gripe'' med.

    -Hodet til alc'ene er relativt små og er veldig spesielle, de ser eggformet ut fra siden, og har en til dels rett neseprofil. Hodeskallen har et ''hardt satt tilbake -inntrykk'', siden den ligger nesten flatt fra nese til bakhodet.

    -Når hannene blir eldre utvikler de noe kinn, slik at hodet forfra ser noe mer rundere ut.
    -De har kraftige nakker og hals.
    -De har tykt neselær, men et ganske smalt og kort værhårs- og neseområde.

    -Ørene er runde og små  og baksidene er svarte, med en veldefinèrt hvit flekk på, ''Ocilli''.
    (omtrent alle ville katter har denne flekken, foruten løvene)
    -Øynene er store, bredt plassert på hodet, de er nattdyr og har øyne deretter. De har varierte farger på øynene, fra ravgyllent til grå.

    -Fargen under på potene deres er som regel rosa.
    -Alc'ene har ingen tabby M tegninger over øynene, slik som mange tamkatter har.

    Farger:
    -Pelsfargene varierer veldig fra hvilke områder de holder til , bakgrunnsfagren er fra rødlig,gyllen eller brun til grå, med ensfargede spotter eller unike tofargede rosetter. Det er også observert tegn til marbling i mønsteret.

    -Intensiteten i ALC'enes farger er mørkest i de varmeste strøkene og lysere i de kjøligere delene av kontinentene. I de mest fuktige områdene, har de som regel en mer okergul farge.

    -ACLenes hvite mager har  primordial punch (løst hengende pels på bakerste del av magen, som er vanlig for villkatter) og har sorte flekker på magen.
    -Mønsteret i pelsen deres flyter alltid horisontalt, aldri vertikalt.


    Underkategorier av arten:

    • Prionailurus bengalensis bengalensis -- India til Indo-China and Yunnan. 
    • Prionailurus bengalensis borneoensis -- Borneo leopard cat; har rødlige pelsnyanser.
    • Prionailurus bengalensis chinensis -- China and Taiwan 
    • Prionailurus bengalensis euptailura - Fjerne Østen, Øst-Sibir, også kjent som Amur Leopard katt
    • Prionailurus bengalensis horsfieldi -- Kashmir to Sikkim 
    • Prionailurus bengalensis manchurica - Manchurian leopard cat; lever i tett tropisk skog.
    • Prionailurus bengalensis trevelyani - Nord Kashmir til Sør Baluchistan, Pakistan
    • Prionailurus bengalensis javaensis - Java og Bali; hråaktig farge.
    • Prionailurus bengalensis minutus -- Philippines 
    • Prionailurus bengalensis sumatranus - Sumatran leopard cat; lavere spott- tetthet.



    ALC adferd:

    De er som regel enslig (unntatt under parringsperiodene)og lever som ''skumrings- og nattdyr'' , og de foretrekker å leve i bush/vidder eller skogsområder med lett tilgang til vann.
     
    Ofte har de sitt faste tilholdssted i trær, i huler, under store røtter, fordi den er så tilpasningsdyktig til mijøet, så har den dermed også utviklet et bredt spekter av ferdigheter.
    Viser til eksempler der de bor nærme vann, har de utviklet meget gode svæmmeferdigheter og også gode fiskeferdigheter, de er i tillegg også blitt meget gode og fleksible klatrere. Det er også rapportert at enkelte tropiske underarter utelukkende lever i trær.

    Det er også kjent at dyrene ''gjør fra seg'' i vann, da for å ikke etterlate seg spor eller tiltrekke seg oppmerksomhet fra større dyr/fiender.

    Mat og Ernæring:
    De er kjøttetende jegere og lever i hovedregelen av smågnagere (ekorn, mus) , fugler, reptiler og insekter, som den fange selv.(det er også nevnt fisk og andre små vannlevende dyr)
    Overraskende nok kan de ved tilfeller også ta små hjort, hare, lizards og også åtsel.

    Reproduksjon:
    Begge kjønn er seksuelt modne ca. ved 18 mnd alderen.
    Hunnkatten går ca. 56-70 dager fra parring til fødsel finner sted.
    Hun får 1-4 unger med vekt på ca. 75-95 gram ved fødselen. Dersom kullet ikke overlever, kan hun klare å sette til verden et nytt kull omlag 4-5 mnd etterpå.
    Kattungene åpner øynene når de er ti dager gamle og kan spise fast føde fra de er 23 dager gamle.
    Hannkattene hjelper ofte til med oppfostringen av ungene.
    -Levetid ca. 12-15 år (fangenskap)



    Temperament:

    Som regel vil de aldri bli noe godt egnet kjæledyr, da de fra naturens side trives best som enslige nattdyr og de er naturlig og svært instinktivt sky.
    Selv om de er forsøkt å sosialiseres godt fra de er helt små, så er det fåtallet (om noen) som har oppnådd å få de omvendt til en domestisk oppførsel, selv om de av og til selektivt tillater menneskelig berøring, og noe menneskelig omgang.

    Alc'ene er absolutt ikke aggressive av seg, deres instinkt sier at de skal trekke seg tilbake, og IKKE angripe. dersom det truer en fare.
    Men det er alltid en risiko å løpe når det kommer til ville dyr, og derfor bør de sees på at de kan væe en potensiell fare for små barn eller andre husdyr.

    Distribusjon:
    De aller fleste store, ville kattedyrene i verden er meget godt allment kjent, men det er litt verre med de små kattedyrene.
    Selve rasen ALC er en av de mest utbredte kattedyrene og
    de er ikke direkte utrydningstruet eller i umiddelbar fare, men store deler av deres naturlige leveområder blir ødelagte av mennesker som rydder skogene, for å få nye landbruksområder, det forekommer oftere jorderosjon og dette tvinger kattedyrene inn på  mindre og avgrensede områder. Noe som påvirker villkattenes mulighet til å finne nok mat, steder å bo og nok plass til formering, og dette vil med tiden true deres eksistens.

    I tillegg har Kina i mange år drept ca. 150.000 leopardkatter hvert år, for å kunne benytte det vakre skinnet deres.
    Største prosentandelen av disse skinnene blir eksportert og ofte benyttet som påkledning til kunstige dukke-katter.
    Eller for å lage ettertraktede ''pelser/pelskåper'', noe som krever usannsynlig mange katteliv, bare til hver enkelt pels.

    Leopardkatten står pr i dag oppført på
    Convention on International Trade in Endangered Spiecies '  (CITES) traktat II, over at rasen eller hybrider etter denne rasen skal reguleres, bl. a. ved at de behøver særegne  tillatelser fra CITES for reiser over internasjonale grenser.
    (Unntatt den kinesiske underkategorien Ppbengalensis, den er oppført i kat.1)
    CITES traktat i oversatt versjon HER (reglene for Canada)
    Leopardkatten er også beskyttet fra jakt ved lov,  og det er i Norge i dag ikke lov å holde som kjæledyr eller importere eksotiske dyr, som leopardkatten.