Ideèn bak kryssavl mellom tamkatt og villkatt, er studert i tyske dyreparker fra 1950-tallet.
Fra 1970-tallet og fram til i dag , er hybrider studert i USA, på laboratorier for kreftforskning, disse hybridene er ikke avlet lengere enn til første hybridledd (F-1).
Hybridene er menneskeskapte, avlet fram mellom tamkatt og villkatt og disse hybridene er opprinnelsen til katterasen Bengalen.
På utrolig vis kunne disse kattedyrene formere seg på tvers av rasene på tross av det ulike antallet kromosom-par.(ALCene har ett kromosompar mindre enn tamkatten)

F-katt står for foundationkatt og beskriver hvilken generasjon hybrid de er etter ALCkattene, ved parring med tamkatt (vanligvis bengalkatt)
Man benytter denne formuleringen på de tre første generasjonene (F-1 til F-3)
I  den fjerde generasjonen og utover regnes de å være fullblods/fullverdige bengalkatter, altså på lik linje med andre tamkattraser.
(dette iflg TICAs bestemmelser)


ALC + bengalkatt = avkom F1 (hybrid)
F1 + bengalkatt = avkom F2 (hybrid)
F2 + bengalkatt = avkom F3 (hybrid)
F3 + bengalkatt = avkom         bengalkatt

Tidlig på 80-tallet ble det benyttet mange forskjellige typer tamkattraser i hybridavlen F1-F3, med ALC'ene.
(siamesere, abyssinere, mau, octicat, burmesere og amerikansk korthår)
I dag benytter de fleste oppdretterne SBT bengaler, for å avle ''tilbake'' til f-kattene, dermed blir genene mer forutsigbare.



Genetiske uforutsigbarheter ved avl på hybrider:
Den første generasjonen (F1) blir 1/2 villkatt og 1/2 tamkatt, utseendemessig ser de vanligvis svært ville ut.
Det som er vanskelig å vite for en oppdretter ved denne kryssingen, er den genetiske fordelingen fra hver av katteneforeldrene.
Hybridene blir kjønnsmodne i alderen 8-14 mnd gamle og først da vil deres sanne karakter og egenskaper vise seg ordentlig.
Dersom en F1 hybrid arver den ''ville adferdsgenetikk''-halvdelen, så vil dette være grunnlaget og ressursene deres for deres liv.

De reagerer mye sterkere med stress enn bengalene gjør,
Disse hybridene er å anse som uforutsigbare, dersom man ikke er godt kjent med deres naturlige reaksjoner og behov for riktig tilrettelagt miljø.
De reagerer mye raskere, umiddelbart og mer instinktivt også på lite provokasjon.

De er også følsomme ovenfor endringer i  hjemmemiljøet sitt og dermed er det en forutsetning at de får vokse opp og leve i stabile hjem, uten de for store forandringene.
Ved misbehag pga forandringer, kan de finne på å urinere eller gjøre fra seg på utsiden av kattedoen og ellers i hjemmet, i protest.
Av natur vil de gjerne urinere og gjøre fra seg i nærheten av vann eller vannkilder, for å fjerne urinlukten fra der de oppholder seg.
I tillegg er hybridene som regel sky av seg og forsvinner dersom det kommer ukjente inn i deres hjem.

Noen F1-katter kan bli gode kjæledyr, men det er aller helst generasjonene etter som er mest egnet.
Dette varierer fra kattunge til kattunge pga den medfødte genetiske uforutsigbarheten, men også håndtering, sosialisering, tilrettelegging for tilpasning og eventuelt eksponering og tid tilbragt sammen med andre katter (tamkatter) spiller en stor rolle, i resultatet hvordan katten senere vil være i stand til å betraktes som et godt kjæledyr eller om den utvikler adferdsproblemer.