Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for 2009

  1. Bengalkatt , astma og allergi


    Når det kommer til bengalkatt og allergikere/ astmatikere, så er det delte meninger og erfaringer om hvorvidt bengalkatten er ''allergivennlig''.
    Man kan på ingen måte garantere eller kalle kattene for allergi- / astmavennlige, siden det er svært individuelt hvordan mennesker reagerer på de ulike kattene og katterasene.
    Men det finnes mange allergikere/ astmatikere som ser ut til å tåle denne katterasen i mye større grad enn andre katter.
    Noen kan leve med de helt symptomfrie, noen får moderate plager, mens andre får fullt utslag -noe som umuliggjør det å ha bengalkatt i sitt hus.
    Dette er viktig å tenke over før anskaffelse av bengalkatt, for å hindre unødvendige plager for menneskene i huset og også for kattene ved omstilling og flytting fra hjem til hjem.
    Jeg anbefaler allergikere og astmatikere å besøke bengalkatt-oppdrettere før kjøp.

    Det er uvisst om hvorfor det er slik at mange allergikere tåler denne rasen godt, men det at bengalene generelt sett ikke har underlagspels, har kort og glatt pels og  røyter lite, KAN spille særlig rolle.
    Enkelt fortalt, så har kattehårene en tendens til å 'klistre' seg til det meste i ett kattehjem, det i større grad enn pelshår fra andre dyr og med disse medfølger det gjerne den normale middavføringen som allergikere oftest reagerer på. Kattehårene er vanskelige å få fjernet helt ved vanlig rengjøring.


    Vasking / bading av katten reduserer betydelig  røyting, midden og middavføring og kan i visse tilfeller benyttes med hell  mot moderat allergi/astma.
    Men må her skrive seg  bak øret, at selv om bengalrasen er kjent for å være glad i og fascinert av vann, så er det ikke alle som er fornøyde med å bade.
    I enkelte tilfeller der katten ikke ser ut til å ha godt av hyppig bading eller er veldig redd, kan man ikke belage seg på å beholde katten dersom man reagerer sterkt allergisk,
    Og bading vil betone seg som et mareritt for katten og anbefales ikke.

    Det finnes også et middel man kan benytte til å kapsle inn allergenene, Petal Cleanse.
    Også her er det forskjellige erfaringer, men langt flere har lykkes i å bli kvitt sine plager ved å benytte middelet og jeg selv kan anbefale det på det varmeste.
    Middelet påføres katten med en fuktig klut over hele kroppen, og man lar det tørke i kattens pels. Dette gjøres hver 14.dag.
    Positive erfaring med Petal Cleanse:
    Jungelpatruljen
    FOD (pdf-fil)
    Bengalkattforum

    I vårt hus har vi en allergiker, dette fikk vi i aller høyeste grad erfare da vi hadde en annen type katt i huset.
    Det var snufsing, nysing og kløing og resultatet ble at vi desverre var nødt til å fjerne katten til sist.
    Vi er begge katteelskere og ville helst ikke gi opp tanken på å ha disse flotte dyrene sammen med oss, med det første.
    Vi visste fra før at bengalkatten ofte var omtalt som allergivennlig og bestemte oss derfor for å gi den et forsøk.
    Etter en tid helt uten katt, besøkte vi først et bengaloppdrett og tilbragte flere timer i kattehuset sammen med deres voksne, fertile hunn- og hannkatter, samt to bengalkull.
    Det viste seg at det ikke utløste noen reaksjoner, til alles lettelse.
    Ikke et nys ble utløst og heller ingen kløing.
    Like etter besøkte vi to oppdrettere til, dette med samme resultat -ingen reaksjoner.
    Vi bestemte oss derfor for å kjøpe vår første bengaljente og det har gått over all forventning.

    Men her bør nevnes at vi begynte med et stramt regimè, der katten (og senere ..kattene) ble badet hver uke, vi brukte (og bruker fortsatt) Petal C.
    Vi benytter støvsuger med vannfilter for å være sikre på at kattehår og middstøv ikke får sjansen til å fly ut av filteret under støvsuging, og vi støvsuger fortsatt hyppig.
    Vi har innredet med skinnsofa, og er uten gulvtepper for å redusere overflater som kattehårene gjerne henger godt fast i.
    Vi benytter panelgardiner som henger litt over gulvflaten, for at de ikke skal samle kattehår og middavføring.
    Panelgardinene i seg selv er ikke dandert i bølger og gir derfor noe mindre mulighet for å oppsamling av ''forurensing''.
    (hvorvidt det er særlig virkningsfullt, er nok et annet spm)
    Vi har også forsøkt å holde en moderat stil i hjemmet, uten for mange pyntegjenstander som kan samle støv og kattehår.
    Og kattene hadde i begynnelsen ikke tilgang til soverom som allergikeren benytter, men vi kjører ikke stramt regimè i samme grad nå lenger, dette pga fraværende allergiske reaksjoner.
    Kattene er i tillegg mye ute i løpet av dagen, da i bånd selvfølgelig, slik at de leker og raser av seg mye ute og dermed reduseres også kattehårene og oppvirvling av hår og støv fra våre gulv.
    Det er vel greit å nevne her at ''vår allergiker og astmatiker'' har halvert sin grad av allergi - fra klassifiering sterk katteallergi til moderat/ lite katteallergi , og har hatt en forbedring på pusteprøvene med hele 90 %, resultatet er påvist av spesialist -fra å være kattefritt hjem til ETTER at kattene kom i hus.



  2. Dersom en voksen katt plutselig begynner å gå ned i vekt, til tross for økt eller stor appetitt, så kan det sannsynligvis være problemer med hormoner produsert av skjoldbruskkjertelen.
    Dyret må taes til veterinær for undersøkelser.

    Sykdommen er en utbredt og kjent forstyrrelse hos katter. Sykdommen skyldes uregulert overproduksjon av hormoner av skjoldbruskkjertelen, som vanligvis er tilknyttet en godartet vekst eller svulst i kjertelen (tilstanden omtales gjerne som skjoldbrusk adenoma eller skjoldbrusk adenomatous goiter)
    Det er ukjent hva som forårsaker vekter eller svulster der.

    Kjertelen består av to flate elementer som er formet som sommerfugler, som er plassert på begge sider av trancea eller luftrøret, nedenfor stemmbåndene.

    Skjoldbruskkjertelen fungerer som en termostat som administrerer metabolske prosesser i kroppen, hvor raske eller sakte funksjoner skal prosessere.
    Hyperthyroidisme kan ha effekter på flere organsystemer, siden øktning av skjoldbruskhormon nivåer øker katters metabolske prosesser.

    Sykdommen diagnostiseres som oftes hos eldre katter (gjennomsnittsalder 9 år gamle) men kan også ramme mye yngre katter. Tilstanden er ikke relatert til noen spesielle raser eller kjønn.


  3. Kronisk nyresvikt er et vanlig problem hos alle katterasene, men rasene Abyssinere og Persere ser ut til å være mer disponert.
    Problemet rammer katter i alle aldere, men voksne dyr er mer utsatt og det det øker med alderen. Gjennomsnittsalderen ved diagnostiseringen, er 9 år.

    Når kattens mat fordøyes, produseres det avfallsstoffer som transporteres via blodet og til nyrene som skal filtrere dette bort og sende det videre ut av kroppen via urinen.
    Når nyrene svikter, er de ikke i stand til å fjerne disse avfallsstoffene , det tar seg dermed opp som giftstoffer i kattens blod, og ved det kommer de kliniske tegnene på nyresvikt fram.
    CRF påvirker nesten alle av kroppens systemer og forårsaker mange endringer i kroppen, resultater :

    •  Unormal filtrering av blod og opphopning av avfallsstoffer.
    •  Unnlatelse av hormonproduksjon (herunder stoffer som stimulerer produksjonen av røde blod celler [erythropoeitin])
    •  Forstyrret væske, elektrolytt og syre-base balanse

       CRF kan skyldes flere ulike prosesser. Dette kan omfatte sykdommer, noen som kan være sekundære til andre sykdomsprosesser eller traumer og som kan ha forårsaket akutt nyresvikt, for eksempel:
    • Toksiner
    •  Dårlig blodgjennomstrømning og mangel på oksygen (ischemia)
    • Inflammatorisk sykdom
    • Infeksjoner
    •   Kreft (neoplasia)
    • Ubalanse i immunsystemet



    Symptomer:


    -Overdreven og sterkt økt drikking og urinering
    Hyppigere dobesøk og også urinering utenfor kattedoen.
    -Apati og trøtthet.
    -Brekninger.
    -Unormalt dårlig duft/lukt/odør fra kattens ånde/munn.
    -Virker svak.
    -nedsatt koordinasjon ved gange.
    -Vekttap.


    Diagnostisering:

    -Fullstendig medisinsk historie
    -Grundig fysisk undersøkelse
    -Blodprøver og tester, som kjemisk blodanalyse ( se etter forhøyede verdier av kreatin, BUN, fosfor og kalium )og 'blodtelling' (CBC) for å evaluere anemi, betennelse, infeksjoner o.l.
    -Boldgass analysering, for evaluering av syre-base nivåer.
    -Arterielt blodtrykk.
    -Urinanalyse (proteinnivå)
    -Abdominale røntgegnbilder (se etter liten nyrestørrelse, men normal str. utelukker ikke CRF)
    -Ultralyd av nyrer.
    -Biopsi
    -måle antall elektrolytter, natrium, kalium, klorid og fosfor.
    -Radioskopi, for å fastslå nyrefiltrering og blodgjennomstrømninger.



    Behandling:

    Selv om det ikke finnes noen kur, kan tidlig diagnostisering redusere progresjon (utvikling) av sykdommen.
    CRF kan utgjøre en livstruende tilstand, som kan behøve hospitalisering og behandling som stabiliserer svært hardt rammede dyr.

    Behandlinger kan omfatte:
    - tilføring og vektlegging av væske for dehydrerte dyr (og også overvåke og behandle ubalanserte elektrolytter)
    -behandle unormale blod- og kaliumverdier, (hyperkalemia eller hypokalemia), metabolske asidoser (forgiftninger) og hyperphosphatemia.
    -kosttilskudd av lavtinnhold av proteiner og fosfor.
    -støttende omsorg og pleie generelt.
    -Følge med på utkommede urin
    -Behandling av anemi ved behov, da med medikamenter.

    Hjemmebehandling:
    Ved mistanke om nyresvikt, må veterinær kontaktes omgående!
    -Følg opp dyret ved å ta det med til veterinærundersøkelse, blodpøver og urinanalyse.
    -Blod- og urinanalyse gjentaes etter 5-7 dager
    -Følg vet. anvisninger om spesifisert diett
    -La dyret ha lett tilgang til friskt vann
    -Administrer foreskrevne medisiner ( kan være fosfatbindemidler, kaliumtilskudd, midler mot brekninger, steroider, medisin for anemi)


    Forebygging

    Det er ingen anbefalinger ang. forebygging av nyresvikt, men noen forslag:

    -enkel tilgang til friskt og rent vann
    -enkel tilgang til kattedoen.
    -unngå eksponering for etylen glycol og giftige planter, påskeliljer kan føre til akutte nyreskader.


    Sykdommer CRF kan forveksles med pga lignende symptomer:

    -Acromegaly (unormal utvidelse av ekstremiteter på skjelettet pga overvekst av bindevev)
    -Akutt nyresvikt
    -Diabetes Mellitus (funksjonsfeil i bukspyttkjertel, hvis funksjon er produksjon og fordeling av insulin)
    -Den vanndrivende fasen av akutt nyresvikt.
    -Medikamenter (diuretisk/vanndrivende, kortisoner)
    -Feilmedisinering/overdreven bruk av parenteral væske (intravenøs, subkutan, intramuskulær injeksjon,transdermalt eller via slimhinne -da foruten fordøyelseskanalen)
    -Hyperadrenocorticism /Cushing syndrom, forhøyet produksjon av glycocorticoids (kortisol) av adrenal kjertel.
    -Hyperthyroidism, overproduksjon av hormoner fra skjoldbrusk kjertel.
    -Hypercalcecmia , forhøyede kalsiumverdier i blodet.
    -Hypokalemia , for lav kaliumverdi i blodet.
    -Leversykdom
    -Multiple myeloma , kreft
    -Nephrogenic (produserende nyrevev)  diabetes insipidus (metabols forstyrrelse der produksjonsmengden eller utgivelsesmengden av hormonet ADH er for lav, det hindrer nyrene å reabsorbere vann riktig)
    -Delvis urintrakthindringer
    -Polycythemia , økt sirkulasjon av rød blodcellemasse.
    -Tidligere stoppet urin pga blokkering , økt mengde urin pga en vanndrivende effekt når urea og elektrolytter har vært hindret komme ut en periode.
    -Primær hyperparathyroidism , unormal økt aktivitet av Parathyroid kjertel.
    -Psychogenic polydipsia , overdreven drikking som skyldes psykiske årsaker, f-eks dersom katten kjeder seg.
    -Pyelonephritis , betennelse i nyrer eller nyrebekken.
    -Pyometra , infeksjon i livmor.
    -Nyre glycosuria, sukker i urinen.
    -Nyre medullary
    -Feil administrering av saltmengde.


    Årsaker:

    -Kronisk nyresvikt, årsak ukjent -er den vanligste grunnen.
    -Nyre amyloidosis , unormal protein metabolisme, der protein (amyloid) avsettes i nyrene. Det er arvelig påvist hos Abyssianer rasen.
    -Hyronephrosis, utvidelse av pelvis i nyre, som forhindrer urin å passere fra nyre til urinblæren.
    -Kronisk Pyelonephritis, bekteriell infeksjonsbetennelse i øvre urinveier og nyrer.
    -FIP, feline infectios Peritonitis, smittsom og kan være dødelig sykdom som skyldes et mutert coronavirus.
    -Akutt nyresvikt.
    -Nyre lymphoma, Kreft
    -PKD, polycystic Kidney Disease (også kjent som ADPKD-autosomal dominant policystic Kidney Disease),
    en saktekommende, ureverserbar arvelig nyresykdom, som er arvelig påvist hos Persere, Farsirelaterte og langhårede katter.(ca 40 % menes rammet)

     



  4. Problemer med hårballer rammer som regel langhårede katter.
    Hårballer oppstår gjerne når katten vasker pelsen sin og svelger håret sitt.
    Det oppsamlede håret etter vaskingen, former seg til små hårmatter eller hårballer som legger og kan skape hindringer i kattens fordøyelsessystem og da også i matpassasjen til og fra magesekken.
    Tilstanden kan også føre til forstoppelse.


    Symptomer:


    -Brekninger.
    Noen ganger kommer hårballene opp, men da gjerne sammen med mat og væske.
    -Tørr hoste eller at hoste og lyder får det til å høres ut som at noe er fast bakerst i halsen.
    -Forstoppelse


    Behandling


    -Hyppig pelsstell på katten, slik at det reduserer at katten får i seg mye hår.
    -Hårball-produkter som ha lakserende og smørende effekt eller mineralske oljer som bryter opp hårballer.
    -Spesielfor for langhårede katter eller katter med hårball-problemer.

     



  5. Øvre luftveisinfeksjon er veldig vanlig og svært smittsomt blandt katter.
    Områder som rammes er nese, hals og sinus.
    Utbrudd av slike infeksjoner skjer ofte der kattepopulasjonen er høy og dersom de hygieniske forholdene ikke er gode.
    Det er derfor en økt risiko for utbrudd i oppdrett med mange katter, på redningsstasjoner for dyrevern, dyrehospitaler / kennel og løskattbestander.
    Sykdommen blir ofte diagnostisert om våren eller høsten, når det blir født nye eller mange kattunger.

    Katter som er mest utsatt for smitterisiko, er kattunger, uvaksinerte katter, eldre katter og katter som har oppholdt seg i nærheten av andre katter fra hjem med et stort antall katter.


    Forårsaken til infeksjoner


    Mange organismer , både bakterier og virus kan føre til denne typen infeksjon.
    De to viktigste involverte virusene er, feline herpesvirus-1 (FHV) og feline calicivirus (FCV).
    Feline chlamydia er en bakteriell infeksjon, som også kan  resultere i øvre luftveisinfeksjoner.

    Andre organismer omfatter Bordetella bronchiseptica, feline reovirus, cowpox virus og mycoplasma.
    Orm hos katt som ikke er behandlet kan etter en tid også føre til luftveisinfeksjoner.

    Disse organismene blir spredt fra katt til katt via øye, nese og muntlig sekret. (konsentrasjonen av virus er størst der)
    Virus og bakterier kan sendes ca 4 meter avgårde når en katt nyser.
    Smitten spres ofte fra kattemor til kattunger.
    Og kan ofte  bli overført via forurensede sprinkelkasser,  sengetøy, matfat og klær.

    Dessverre kan uoppmersomme eiere bære viruset fra en syk eller virusbærende katt til sine hjem.
    FHV Viruset kan leve opp til en måned i miljøet.  Disse virusene kan lett drepes av husstandens rengjøringsmidler, som inneholder blekemiddel.

    Katter som kommer seg etter smitte, vil jevnlig spre viruset hele livet i perioder med stress. Det er uvanlig at katten er en direkte smittekilde etter å ha gjenopprettet helsetilstanden  etter infeksjonen, men de må sees på som et reservoar for viruset for resten av livet.



    Symptomer


    • Nysing
    • Rennende øyne
    • Rennende nese eller at det kommer ut sekret/ væske fra  nesen
    • manglende appetitt
    • Sikling
    • Pusteproblemer
    • Har åpen munn i forsøk på å få puste
    • Feber
    Katter som har vært eksponert for smitte, vil vise tidlige tegn dersom de er smittet, ca. etter 2-5 dager.
    Katten vil vanligvis være over det verste angrepet etter 10-14 dager.
    Feber forekommer ikke alltid i utpreget grad.
    manglende matlyst kommer ofte av den fraværende luktesansen, lungebetennelse, øyeproblemer eller små sår i munnhulen.

    kattunger som er angrepet, kan ha en høyere forekomst / bli hardere rammet av lungebetennelse og mange overlever ikke.




    Diagnostisering og behandling


    Å diagnostisere luftveisinfeksjoner er vanligvis basert på fysiske funn etter veterinærundersøkelse (se liste over symptomer).
    Symptomstegnene er veldig spesifikke, selv om kattene kan ha små tegn til sykdommen, så å ha kunnskap om symptomene gjør det veldig enkelt å fastslå sykdommen.


    *Feline Herpesvirus-1-smitte vil sannsynligvis forårsake corneal magesår.

     
    •  Feline Calicivirus smitte vil sannsynligvis forårsake munnsår.

    • Feline Chlamydia smitte vil sannsynligvis forårsake mild form for problemer i øvre luftveier, hovedsakelig betydelig øye sekret.
     

    Å fastslå om årsaken er bakteriell eller pga virus er vanskelig, men det taes div tester, fra oppsamlet sekret på vattpinne, ta blodprøver eller røntgen (for å se etter lungebetennelse) dette gjøres som oftest for å fastslå den generelle helsetilstanden til katten.

    -(CBC) til å vurdere røde blodceller, blodplater og hvite blodceller. Dette kan hjelpe din veterinær til fastslå hvordan kroppen svarer på smitten..


     
    • En blod-kjemisk profil og urinanalyse for å vurdere den generelle helsen til katten.

    • Feline leukemi og feline immunsviktvirus tester, for å utelukke leukemi og AIDS. Disse virusene kan svekke immunsystem og gjøre katten din mer utsatt for øvre luftveier infeksjoner.

    • Røntgen av brystkassen kan anbefales hvis lungebetennelse mistenkes.
     


    Behandling
    Ettersom de fleste luftveisinfeksjoner er pga virus, så er det ikke noen medisiner som kan kurere sykdommen. Det er derfor lagt stor vekt på å behandle symptomene og den generelle helsetilstanden til katten ved å osterke immunforsvaret, samt forsøke å tilrettelegge for raskest mulig å få katten symptomfri og fri for plager.

    Den grunnleggende behandlingen består av riktig kosthold, nok væske, høy luftfuktighet for å holde nesepassasjen fuktig ,og behandle øyne med medisiner dersom de er angrepet.
    I enkelte tilfeller må katten 'tvangsfores' ved å gi mat gjennom sprøte oralt, enkelte katter får også medisiner for å stimulere appetitten. Noen katter behøver ekstra tilførsel av vitamin B og kalium.
    I enkelte tilfeller må katten hospitaliseres (dersom hjemmebehandling ikke hjelper)
    Ved behandling i hjemmet, er det viktig å holde den syke katten unna alle andre katter eller dyr og selv ha en god rutine når det kommer til hygieniske forhold for å forhindre videre smitte.


    Forebygging

    Den beste måten på å forebygge sykdommer i de øvre luftveiene, er å følge de anbefalte vaksinasjonsprosedyrene av veterinær.
    Og også ved å holde kattene dine unna andre katter som nyser eller er syke, og ved å ta forholdsregler ved innføring av nye katter i hjemmet ditt.
    Katter blir ikke kvitt viruset, dersom de vaksineres etter at de er smittet.

    Enkle tiltak i hjemmet når du har katt med luftveisinfeksjon:

    -Hold nesen og øynene rene for sekret.  Tørk forsiktig eventuelle utslipp med et varmt, fuktig håndkle.

    -Holde luftveiene til katten åpne, det kan hjelpe for noen katter å  plassere katten i en rom med damp (f.eks baderommet)  i 5 til 10 minutter noen ganger om dagen. Sørg for at han er på et rent og tørt område og at den ikke er fuktig eller kald etter behandling.


     
    • Administer alle medisiner som veterinær foreskriver, selv om katten din ser ut til å være følelsen bedre.

    • Overvåk kattens appetitt og matinntak, og gi gjerne katten mat som er enkel å spise ,f.eks babyfor og våtfor.
      Eller lunk maten for at den skal avgi mer lukt og dermed friste katten til å spise. Dersom katten din ikke spiser, ta kontakt med veterinær. Noen katter trenger midlertidig å bli foret til sykdommen begynner å gi seg.

    • Hold katten inne og vekk fra andre katter.

    • Husk god hygiene selv, håndvask, bytte av egne klær dersom du skal inn til andre dyr eller katter.