Pels & Farger

Pels, Kontraster og Farger

 

Tekst skrevet av Anita H. Engebakken ved Kimburu
Endret/redigert: Laila S. Johansen ved Spartacus 

Pelsen til en bengal skal være myk og luksuriøs å ta på og ha skarpe og klare kontraster. For å få til dette må både teksturen og kontrastene være så gode som mulig.

Teksturen til pelsen er det du kjenner når du tar på den. Det er umulig å få dette med på et bilde, selv om man muligens kan få et visst inntrykk av pelsens  tekstur når man har fått litt erfaring. En bengals pels skal være myk, tett, tettliggende mot kroppen, kort og luksuriøs å ta på. Nesten som fløyel.

Kontrastene skal være klare og ekstreme. Bakgrunnen skal være av en varm tone, personlig foretrekker jeg en lys gul farge, og mønsteret skal ideelt sett være svart – eventuelt med rosettering i en varm tone. Det ideelle er at pelsens farger er helt klare, men dette er et sjelden karaktertrekk. De fleste bengaler har noen uønskede grå eller sorte tupper på en større eller mindre del av hårstråene, spesielt i bakgrunnsfargen – dette fenomenet kaller man ticking. Ofte gjør dette at katten får en gråere og kjedeligere farge enn det den ville hatt hvis pelsen var helt klar i fargene.

 

Fuzzies

Som kattunger går mange bengaler gjennom et ”fuzzy” stadie. Det kan begynne så tidlig som 3 uker og vedvare til så seint som 8 måneder. Mens en Bengal er fuzzy vil den ha en lengre pels, og lange grå hår som stikker ut av pelsen. Dette gjør at fargen blir mindre klar og det kan være vanskelig å se mønster, farger og kontraster i denne perioden. Noen bengal linjer blir ekstremt fuzzy, mens andre nesten ikke får fuzzies i det hele tatt.

 

Glitter

Mange bengaler har også glitter. Glitter er hule tupper i ytterst i hårstråene som får det til å se ut som katten er overstrødd med gullstøv og pelsen ”glitrer”.  På snø- og sølvbengaler ser glitteret ut som sølvstøv.

 

Rufisme

Rufimse kaller man den egenskapen som gjør pelsen mer eller mindre rød. De kattene som har veldig mye rufisme ser mørkt røde ut i bakgrunnen, mens de som har veldig lite rufisme har lys gule eller nærmest off-white bakgrunnsfargen. I mellom disse ekstremene ligger alle mulige nyanser, sammen med ticking eller ikke og glitter eller ikke får den brune bengalen mange ulike nyanser på sin pels.

 

Ofte finner man at de bengalene med mest type ikke har glitter, har en mindre klar pels og også mindre rosetter. Men de har mange ganger en bedre flyt i mønsteret.  De bengalene som er avlet mest for pelsens egenskaper har gjerne en mindre god, eller rett og slett dårlig type, men de har gjerne glitter, en veldig god pelsstruktur, god klarhet i pelsen og rosetter  – ofte kombinert med stripete bein og ribbar. Etter som utviklingen går fremover får stadig flere typesterke bengaler klarere pelser og mer rosetter, mens de pelsavlede bengalene får noe bedre type.

 

Som med pelsfargen, er det også store forskjeller i hvilken øynefarge en bengal katt har. De varierer fra brune som en ALC sine til nærmest aquafargede. Noen oppdrettere foretrekker øynene i gule fargetoner, mens andre gjerne vil ha de i grønne fargtoner. Det viktigste i henhold til standarden er at øynene har en klar farge.

 

Snøbengaler

 

Det er tre ulike varianter av snøbengaler, hvor alle finnes både som spottet og som marble.  Snøbengalene oppstår ved at de har dobbelt opp av et recessivt gen i albinoserien. Fullfarget, slike våre brune bengaler er, er den dominante varianten (C)

 

Den vanligste snøvarianten er en som heter seal lynx point. Seal er et ord som forteller at fargen er svart, mens lynx point sier noe om maskevarianten. Lynx point fremkommer ved at bengalen har samme maskeuttrykk som en siameser (c^sc^s). Men i motsetning til siameseren skal bengalen ha minst mulig ”points”, det vil si at forskjellen på fargen på bein,  hode og hale i forhold til kroppen skal være så liten som mulig. Disse snøbengalene har blå øyne, nesten hvit bakgrunnsfarge og lysebrunt til grått til mørkebrunt mønster.  

 

De fleste seal lynx point bengaler er født helt hvite, men noen blir født med et svakt mønster. Mønstret vil bli mer og mer fremtredenede etterhvert som katten vokser, men også bakgrunnsfargen vil bli mørkere. Det har vist seg at de seal lynx point kattene med minst rufisme er de som ofte får de beste kotrastene da bagrunnsfargen holder seg lysest hos disse kattene. Man kan gjenkjenne de med lite rufisme som kattunger ved at de er grå i stedet for brunrøde bakpå ørene som kattunger.

 

De andre to snøvariantene heter seal mink og seal sepia. Tidligere trodde man det var lett å se forskjell på disse to, men det har vist seg at noen ganger ser en bengal ut som seal sepia mens den i realiteten er en seal mink. Jeg beskriver derfor disse variantene under ett. 

 

Seal sepia er betegnelsen på en bengal som har ”burmeser masket” (c^bc^b). Den er ”pointed” som en burmeser, men også denne skal ha minst mulig ”points”. En seal sepia snøbengal er vanligvis langt mørkere enn en seal lynx. Gjerne elfenbeinsfarget til lys sandfarget bakgrunnsfarge og et mørkebrunt til nesten svart mønster.  Øynefargen er vanligvis grønn eller gul, som hos de fullfargede bengalene.

 

Mink eller ”tonkaneser masket” er en blanding av sepia og lynx point (c^bc^s). Den ser nesten ut som en seal sepia, men er vanligvis noe lysere. De har ofte aqua fargede eller grønne øyne. Dette er ikke noe 100% tegn på at katten er seal mink, da det også har forekommet katter i denne snøvarianten som har gule øyne, og man har til og med fått brune bengaler med aquafargede øyne. 

      

 

 

 

sepia                                                               mink                                                               lynx point

øyenfarger hos snøbengaler

 

Man kan i realiteten ikke se forskjell på de to variantene seal mink og seal sepia. Kun med kunnskap om den genetiske bakgrunnen til kattene kan man vite med sikkerhet hvilken variant det er snakk om, har katten en kjent lynx point bærer eller en lynx point som en av foreldrene, så kan ikke katten være sepia. Eller så kan det bevises ved avl, får katten en lynx point kattunge, så er den ikke sepia. De fleste katter man ikke vet om er mink eller sepia blir registert som mink.

 

Bengalen skal gi inntrykk av en villkatt, så hvordan passer snøbengalene inn i denne beskrivelsen?

 

 

 

Sølvbengaler

 

 

svart sølvmarble, Tribal Silver Jedi of RomanBengals, ©Steve Garret, RomanBengals

 

Sølv er en farge som ble fullverdig godkjent i TICA fra 1. mai 2004, og det er dermed den nyeste Bengal fargen. Sølv kommer av et dominant gen, inhibitor genet (I). Dette betyr at minst en av foreldrene være sølv for at kattungene skal kunne bli sølv. Det forekommer derfor ikke sølvbengaler overraskende i et kull, med annet en av foreldrene er registrert med feil farge. For å få den nye linjen med sølvbengaler har det vært nylig utkrysninger med American Shorthair, som har har en veldig rein sølvfarge og gode kontraster.

 

Stadig flere oppdrettere anskaffer sølvbengaler til avl fordi de liker denne fargevarianten. Dette er en stadig mer populær fargevariant. En sølv bengal er ideelt sett sølvgrå med svarte markeringer, men som man raskt vil oppdage er det like vanskelig å få frem en god farge på en sølvkatt som det er å få frem ekstreme kontraster og klar pels på en brun katt. Rufisme, kalt ”tarnish” er sterkt uønsket hos sølvbengalene da dette gir en mudret og ofte mørk bakgrunnsfarge.

 

nyanser av farger hos sølvbengal

 

Det finnes en del myter rundt hva sølv kan gjøre for din avl med brune bengaler. En av disse er at du langt lettere får klare pelser, en annen er at de kan hjelpe med å gi hvite mager. Dette stemmer ikke med annet sølvkatten selv har disse karaktertrekkene.  

 

 

Andre varianter

 

Bengaler dukker fra tid til annen opp i noen fargevarianter som ikke er godkjente i noen av de store katteorgansiasjonene.  ”ikke godkjent” betyr at katten ikke kan ta titler på katteutstillinger og hos noen av organisasjonene som registrerer rasekatter kan de heller ikke avles på uten spesiell tillatelse.

	Langhåret Fra tid til  annen dukker det opp bengaler med lang pels. Pelsen på en langhåret bengal er bløt og silkeaktig. De ser litt annerledes ut, men har ellers adferd som en vanelig bengal. Langhåret bengal kalles noen ganger Cashmere bengal. Noen oppdrettere jobbe rmed å få denne varianten godkjent under navnet Cashmere eller Pardino (annerkjent i Royal-Cat-Club e.V. i Tyskland)
	Blå (dilusjon) Den vanligste ikke godkjente fargevarianten er blå. En blå bengal er har gråblå markeringer og en lysere gråbeige bakgrunnsfarge. Den blå fargen er et resulatat av det recessive dilusjonsgenet (d). Noen oppdrettere jobber med å avle frem blå bengaler og for godkjennelse av denne fargen.   Bildet er av RoyalBG Blue Knight og er lånt av Pureblissbengals
	Helsvart eller melanistisk (solid) En annen variant som dukker opp med jevne mellomrom er helsvarte bengaler, ofte kalt melanistisk, det vil si at de ikke har noe mønster, men er helt svarte. Noen viser et svartere mønster på en svart grunnfarge, men disse markeringene er veldig svake sammenlignet med de bruntabby bengalenes mønster. Noen oppdrettere jobber for godkjennelse av svarte bengaler. Svart er en "farge fra junglen" siden det finnes svarte villkatter, f.eks svart leopard, svart pampas katt og svart jaguar.   Bildet er lånt av Bamboobengals   OBS: Solid svarte bengaler er IKKE Pantherettes! Dette er en helt egen rase som bare har bengal som en av flere raser i sin bakgrunn.
	Andre farger Sjokoladefargede bengaler har også dukket opp i noen tilfeller. Kanel, eller lys sjokolade, er også en farge som har dukket opp noen ganger. En og annen kjønnsbundet rød og skilpadde bengal finnes det også. Dette er en farge som er enkelt å avle vekk. Da den synes dersom den ligger i genene

 

Dette vil si at Bengal som rase bærer på langhårsgenet (l), dilusjonsgenet (d), genet for ikke aguti (mønster) (a), genet for  sjokolade (b) og genet for kanel (b'). Er man riktig uheldig kan man derfor risikere å få en langhåret solid lilla bengal (ll aa bb dd),  men jeg har (heldigvis) ikke hørt om noen slik bengal bli født.  En bengal av en ikke godkjent variant er en fin katt, og like fullt ut en bengal på alle andre måter. Som kjælekatter passer de like godt som sine søsken av godkjent variant.

 

Alle disse variantene, langhåret, blå, helsvart og sjokolade er recessivt til den vanlige korthårede svartmønstrede bengalen. Det vil si at begge foreldrene må bære på genet for dilusjon, solid eller sjokolade for at kattungen skal få disse egenskapene.