Blogg

 

 RSS Feed

Category: Kattesykdommer

  1. Infeksjon i øvre luftveier

    Posted on



    Øvre luftveisinfeksjon er veldig vanlig og svært smittsomt blandt katter.
    Områder som rammes er nese, hals og sinus.
    Utbrudd av slike infeksjoner skjer ofte der kattepopulasjonen er høy og dersom de hygieniske forholdene ikke er gode.
    Det er derfor en økt risiko for utbrudd i oppdrett med mange katter, på redningsstasjoner for dyrevern, dyrehospitaler / kennel og løskattbestander.
    Sykdommen blir ofte diagnostisert om våren eller høsten, når det blir født nye eller mange kattunger.

    Katter som er mest utsatt for smitterisiko, er kattunger, uvaksinerte katter, eldre katter og katter som har oppholdt seg i nærheten av andre katter fra hjem med et stort antall katter.


    Forårsaken til infeksjoner


    Mange organismer , både bakterier og virus kan føre til denne typen infeksjon.
    De to viktigste involverte virusene er, feline herpesvirus-1 (FHV) og feline calicivirus (FCV).
    Feline chlamydia er en bakteriell infeksjon, som også kan  resultere i øvre luftveisinfeksjoner.

    Andre organismer omfatter Bordetella bronchiseptica, feline reovirus, cowpox virus og mycoplasma.
    Orm hos katt som ikke er behandlet kan etter en tid også føre til luftveisinfeksjoner.

    Disse organismene blir spredt fra katt til katt via øye, nese og muntlig sekret. (konsentrasjonen av virus er størst der)
    Virus og bakterier kan sendes ca 4 meter avgårde når en katt nyser.
    Smitten spres ofte fra kattemor til kattunger.
    Og kan ofte  bli overført via forurensede sprinkelkasser,  sengetøy, matfat og klær.

    Dessverre kan uoppmersomme eiere bære viruset fra en syk eller virusbærende katt til sine hjem.
    FHV Viruset kan leve opp til en måned i miljøet.  Disse virusene kan lett drepes av husstandens rengjøringsmidler, som inneholder blekemiddel.

    Katter som kommer seg etter smitte, vil jevnlig spre viruset hele livet i perioder med stress. Det er uvanlig at katten er en direkte smittekilde etter å ha gjenopprettet helsetilstanden  etter infeksjonen, men de må sees på som et reservoar for viruset for resten av livet.



    Symptomer


    • Nysing
    • Rennende øyne
    • Rennende nese eller at det kommer ut sekret/ væske fra  nesen
    • manglende appetitt
    • Sikling
    • Pusteproblemer
    • Har åpen munn i forsøk på å få puste
    • Feber
    Katter som har vært eksponert for smitte, vil vise tidlige tegn dersom de er smittet, ca. etter 2-5 dager.
    Katten vil vanligvis være over det verste angrepet etter 10-14 dager.
    Feber forekommer ikke alltid i utpreget grad.
    manglende matlyst kommer ofte av den fraværende luktesansen, lungebetennelse, øyeproblemer eller små sår i munnhulen.

    kattunger som er angrepet, kan ha en høyere forekomst / bli hardere rammet av lungebetennelse og mange overlever ikke.




    Diagnostisering og behandling


    Å diagnostisere luftveisinfeksjoner er vanligvis basert på fysiske funn etter veterinærundersøkelse (se liste over symptomer).
    Symptomstegnene er veldig spesifikke, selv om kattene kan ha små tegn til sykdommen, så å ha kunnskap om symptomene gjør det veldig enkelt å fastslå sykdommen.


    *Feline Herpesvirus-1-smitte vil sannsynligvis forårsake corneal magesår.

     
    •  Feline Calicivirus smitte vil sannsynligvis forårsake munnsår.

    • Feline Chlamydia smitte vil sannsynligvis forårsake mild form for problemer i øvre luftveier, hovedsakelig betydelig øye sekret.
     

    Å fastslå om årsaken er bakteriell eller pga virus er vanskelig, men det taes div tester, fra oppsamlet sekret på vattpinne, ta blodprøver eller røntgen (for å se etter lungebetennelse) dette gjøres som oftest for å fastslå den generelle helsetilstanden til katten.

    -(CBC) til å vurdere røde blodceller, blodplater og hvite blodceller. Dette kan hjelpe din veterinær til fastslå hvordan kroppen svarer på smitten..


     
    • En blod-kjemisk profil og urinanalyse for å vurdere den generelle helsen til katten.

    • Feline leukemi og feline immunsviktvirus tester, for å utelukke leukemi og AIDS. Disse virusene kan svekke immunsystem og gjøre katten din mer utsatt for øvre luftveier infeksjoner.

    • Røntgen av brystkassen kan anbefales hvis lungebetennelse mistenkes.
     


    Behandling
    Ettersom de fleste luftveisinfeksjoner er pga virus, så er det ikke noen medisiner som kan kurere sykdommen. Det er derfor lagt stor vekt på å behandle symptomene og den generelle helsetilstanden til katten ved å osterke immunforsvaret, samt forsøke å tilrettelegge for raskest mulig å få katten symptomfri og fri for plager.

    Den grunnleggende behandlingen består av riktig kosthold, nok væske, høy luftfuktighet for å holde nesepassasjen fuktig ,og behandle øyne med medisiner dersom de er angrepet.
    I enkelte tilfeller må katten 'tvangsfores' ved å gi mat gjennom sprøte oralt, enkelte katter får også medisiner for å stimulere appetitten. Noen katter behøver ekstra tilførsel av vitamin B og kalium.
    I enkelte tilfeller må katten hospitaliseres (dersom hjemmebehandling ikke hjelper)
    Ved behandling i hjemmet, er det viktig å holde den syke katten unna alle andre katter eller dyr og selv ha en god rutine når det kommer til hygieniske forhold for å forhindre videre smitte.


    Forebygging

    Den beste måten på å forebygge sykdommer i de øvre luftveiene, er å følge de anbefalte vaksinasjonsprosedyrene av veterinær.
    Og også ved å holde kattene dine unna andre katter som nyser eller er syke, og ved å ta forholdsregler ved innføring av nye katter i hjemmet ditt.
    Katter blir ikke kvitt viruset, dersom de vaksineres etter at de er smittet.

    Enkle tiltak i hjemmet når du har katt med luftveisinfeksjon:

    -Hold nesen og øynene rene for sekret.  Tørk forsiktig eventuelle utslipp med et varmt, fuktig håndkle.

    -Holde luftveiene til katten åpne, det kan hjelpe for noen katter å  plassere katten i en rom med damp (f.eks baderommet)  i 5 til 10 minutter noen ganger om dagen. Sørg for at han er på et rent og tørt område og at den ikke er fuktig eller kald etter behandling.


     
    • Administer alle medisiner som veterinær foreskriver, selv om katten din ser ut til å være følelsen bedre.

    • Overvåk kattens appetitt og matinntak, og gi gjerne katten mat som er enkel å spise ,f.eks babyfor og våtfor.
      Eller lunk maten for at den skal avgi mer lukt og dermed friste katten til å spise. Dersom katten din ikke spiser, ta kontakt med veterinær. Noen katter trenger midlertidig å bli foret til sykdommen begynner å gi seg.

    • Hold katten inne og vekk fra andre katter.

    • Husk god hygiene selv, håndvask, bytte av egne klær dersom du skal inn til andre dyr eller katter.
     

     

  2. Akutt Cystis

    Posted on



    Akutt cystis er betennelse i urinblæren, det er vanligvis ikke smittsomt fra naturens siden og er ofte forårsaket av FIC, dermed er årsaken ukjent.
    I tillegg til FIC , er det andre årsaker til akutt cystis:

    •  Bakteriell cystitis.  Denne utgaven er uvanlig hos unge til middelaldrende katter.  De fleste tilfeller av bakteriell cystitis er bekterieantallet stigende, noe som betyr at de uønskede bakterier oppstår fra dyret selv, fra huden rundt anus og fortsetter til urinrør og ender blæren.

    •   Blærestein  -vanligvis struvite eller kalsium oxalate

    •   Tumorer i eller utenpå blæren, men det er uvanlig hos katter

    •  Nevrologiske problemer som hindrer katten fra å 
      tømme blæren fullstendig
       
    • Noen sykdommer som diabetes mellitus og "Cushing sykdom," og kortison-liknende stoffer og noen kreft medikamenter kan undertrykke immunsystemet.                        
     

    Symptomer:

    - Blod i urinen (hematuria)
    - Problemer / strever med å få til urinering
    - Hyppigere dobesøk


    Diagnostiske tester er nødvendig for å gjenkjenne akutt cystitis og utelukke andre sykdommer.

    • Din veterinær vil be om en komplett medisinsk historie og utføre en grundig fysisk undersøkelse inkludert palpation av abdomen å vurdere blæren.

    •  Medisinsk historie vil omfatte spørsmål om reproduktiv status, for eksempel om katten din er seksuelt intakt eller kastrert, samt spørsmål om endringer i vannforbruket og urinasjon, appetitt, vekttap, tidligere sykdom og tidligere medisiner.

    •   Urinanalyse er svært nyttig å vurdere for forekomst av hvite blodceller, røde blodceller og krystaller.  Mikroskopiske observasjon av bakterier i urinen som er hentet ut og håndtert på riktig måte er nyttige, men fraværet av bakterier utelukker ikke muligheten for urinveisinfeksjon. Funn av svært alkalisk urin (høy pH) øker også mistanken for urinveisinfeksjon.

    • Bakteriell kultur/oppvekst fra urin er utført for å identifisere skadelige organismer (vanligvis E. coli, Proteus, Staph eller Strep) om en bakteriell cystitis mistenkes. 
      For å sikre riktig analyse av resultatene, må urinen  må hentes ved cystocentesis, som er en oppsamling av urin med en steril nål gjennom abdominal veggen og inn i blæren eller ved kateterisering, en oppsamling av urin via et kateter foretatt ved steril teknikk gjennom urinrør og inn i blæren. 

    Behandling / Forebygging:



    - kattenes helse er ofte 'gjenoppbygget' etter 5-7 dagers behandling, alt avhengig av kattens generelle helse.

    -Noen kan behandles med kortisonsterroider en kort tid, i forsøk på å forebygge 'irritasjonen' i selve blæra.

    -Antibiotika er primærbehandling.
    Ved bakteriell cystis, legger urinanalysen avgjørelsen for hvilken type antibiotika som er riktig å benytte.
    Pencilin som går via nyrene og inngår som høy konsentrasjon i selve urinen , er svært effektive for behandling av bakterielle urininfeksjoner.

    -Tilgang til masse friskt vann og rene kattedoer.
    (se forøvrig forebygging av FIC)

    - Det er vanlig å foreta undersøkelser og søke etter spesifikke problemer, dersom katten har tilbakevennende urinveisinfeksjoner eller ikke ser ut å respondere fullstendig på behandlingen.(Den bør da sjekkes for blærestein, tumorer, unormalt nervesystem osv)



    -

  3. FIC

    Posted on


    Feline Idiopatisk Cystit (FIC)


    FIC er betennelse i urinblæren og årsaken til tilstanden / sykdommen er ukjent.

    Sykdommen er også kalt :
    -Feline idiopatisk nedsatt urinskifte sykdom (FiLUTD)
    -Feline urologisk syndrom (FUS)

     FIC har vært anslått til å påvirke opp til 1% av all kattebestand.
    Det er anslått at 74 % av rammede katter er hannkatter.
     Til tross for mange års forskning, så er årsaken til FIC fortsatt ukjent. Faktorer som kan spille en rolle i utviklingen av FIC, er virus, type diett fòr (spesielt tørrmats dietter med høyt mineral innhold), stress, mangel på mosjon og genetiske faktorer (langhårede katter synes å være oftere rammet).
    Behandling av sykdommen innebærer ofte en endring i dietten fra tørrfor-diett til hermetikk / våtfor og i tillegg forsøker man å minimere stress i dyrets miljø.



     Det er antatt at provoserende rusk og mineralske krystaller danner en plugg som blokkerer urinrøret til hannkatter.
    Hvis katten ikke kan urinere, akkumuleres toksiner  i blodet og forårsaker uremia, en dødelig tilstand.
    FIC påvirker både hann- og hunnkatter, men hunnkatter utvikler sjelden urinrørs-hindringer fordi deres urinrør er kortere og bredere enn urinrøret til hannkatter.



    Symptomer :

    • Hematuria -  Blod i urinen
    • Pollakiuria - Hyppigere vannlating
    • Dysuria - Forsøker å unngå /motsetter seg å urinere
    • Intens og stresset mjauing ved urinering.
    •  Økt Stell av genital regionen
    • Periuria - vannlating på andre plasser enn doen sin (ofte på kalde, glatte flater som for eksempel i badekar og i vasker).

       Disse symptomene kan forveksles med forstoppelse. Hyppige mislykkede forsøk på å urinere, intens mjauing mens den forsøker å urinere, apati, tap av appetitt, oppkast og uvilje mot å bevege seg, er symptomer som kan tyde på urin-hindringer hos en hannkatt. Ring veterinæren umiddelbart hvis du tror katten din viser disse symptomene. Fullstendig urin hindringer kan utvikle seg til en livstruende krise på kun 24-48 timer.


    Diagnostiske tester er nødvendig for å identifisere FIC og utelukke andre sykdommer.
    Testene kan være:

    -Fullstendig medisinsk historie og grundig fysisk undersøkelse inkludert abdominal palpation av blæren.
    Medisinsk historie vil omfatte spørsmål om tidligere urinproblemer og type kattemat (tørr- vs. våtfor) katten spiser til vanlig.


    -Urinanalyse
    Ytterligere diagnostiske tester kan være nødvendig for å skille FIC fra andre sykdommer som fører til lavere urinskrifte symptomer, som bakteriell urinveisinfeksjon (sjelden hos ung til middelaldrende katter), steiner (også kalt calculi eller uroliths) og tumorer (sjeldent hos katter)

    Enkelte ganger blir urinen hentet ut fra blæren via prøve tatt gjennom abdominal veggen, med en sprøyte. Dette for å hindre at prøven blir forurenset av partikler i urinrøret eller genitalene.
    Muligheten for at røde blodceller innføres i blæren og også til en viss grad hindrer muligheter for vurdering av betennelse i urinrøret, ved cystoscopi, har ført til at endel veterinærer anbefaler å heller benytte den førstnevnte metoden for uthenting av væske.
    Urinen gjennomgår flere tester : den blir sjekket for 'egenvekt', PH-verdi, kjemiske tester for å måle innhold av proteiner, glukose o.l., den vurderes også gjennom microskop for røde - og hvite blodceller, krystaller og bakterier.

    -Serum biokjemiske tester for å evaluere kattens generelle helse og for å vurdere metabolske effekter av urinskrift-hindringer.

    -Abdominal radiografi (røntgen) for å vurdere tettheten i steiner (calculi) for de som er dannet av struvite og kalsium oxalate, og også for å sjekke for tumorer og anatomiske unormaliteter (f.eks utposning urinblære)

    -Urin kultur og kulturverdier for vurdering av bakteriell urinveisinfeksjon. (laboratoriumstest for bestemmelse av tilstedeværelse og type bakterier i en infeksjon) Det kan taes slike prøver ved bruk av urin, blod (og andre kroppsvæsker) puss, vev etc. Prøvene settes til vekst og man forsøker å finne spesifikke bakterier, for å kunne igangsette riktige tiltak / medisinering for katten.

    -Spesielle kontrast-røntgenbilder for å vurdere urinrør og blære, pga lav massetetthet i enkelte steiner og som ikke kan sees på ved vanlige røntgenbilder og for å identifisere tumorer eller om det er noe anatomisk unormalt som en utposning av blæren (urachal diverticulum).

    - Abdominal ultralyd for å vurdere tumorer og mindre synlige steiner (lav massetetthet) som ikke kan sees på vanlige røntgenbilder.

    -Cystoscopy for å direkte vurdere den indre overflaten av urinrør og blære ved å visuelt kunne se tilstanden, det er også benyttet for å kunne ta ut ideelle vevsprøver (biopsi)
    • I denne prosedyren blir et fleksibelt, men avstivet endoskopi ført inn i urinrør og blære mens dyret er under anestesi. Hvis cystoscopy er nødvendig for katten din, vil din veterinær sannsynligvis henvise deg til en veterinær og ekspert for denne prosedyren.



    Behandling / forebygging

    Behandlingen for FIC er litt komplisert. Avhengig av kattens fysiske tilstand, hospitalisering kan være nødvendig. Væske- terapi er viktig for dehydrert dyr.  Væsken fører også til produksjon av fortynnet urinen og hjelper eliminering av inflammatorisk rusk og krystaller.
    Antibiotika er generelt benyttet, selv om det ikke er bevis for at FIC er en bakteriell sykdom.
    Ytterligere medisiner - beroligende midler, anti-inflammatorisk agenter og analgesics (smertedempere) er ofte brukt når det er nødvendig.
    Siden den faktiske årsak (eller årsaker) til FIC fortsatt er ukjent, fører dette til problemer i behandlings prosedyrer.

    Forebygging er nøkkelen til å holde unna FIC fra katter. En kombinasjon av hjemmeomsorg pluss veterinær undersøkelser bør redusere forekomsten av FIC i kjæledyr som er predisponert.

    Her er noen preventive hensyn som er basert på dagens kunnskap:
    • Hyppige veterinærbesøk kombinert med urin analyse
    • Gi rikelig med friskt rent vann. og bytt vannet to ganger om dagen, dersom du ikke benytter vannfontene med kullfilter. Rennende, rent vann er å anbefale , da dette oppmuntrer katten i større grad å drikke mer, i tillegg har disse vannfontenene kullfilter som gjør at vannet er friskt og rent hele tiden.  Et annet tips, er å sette fram vannskåler på flere steder i huset, der katten/e har sine 'ruter' eller bruker å gå forbi.
      Urinen blir da mindre konsentrert hos katten og det blir gjort også for å eliminere rusk og krystaller enklere.
    • Gi veterinærgodkjente fortyper, tilpasset din katts alder og rase.
    • Av og til våte tørrforet ved å tilsette vann eller annen egnet væske, dette for at katten skal få i seg mer væske.
    • Supplere med våtfor (det også av høy kvalitet)
    • Hold kattetoalettet alltid rent.  Rengjør den ofte og sørg for at den er i en uhindret området.
    •  Minimere stress til katten din ved å opprettholde et stabilt miljø.  Ikke innfør noen nye dyr eller foreta store endringer i hjemmet.
    • Gi leker, klorebrett og andre elementer som kan holde katten din aktive og underholdt. Dersom kattene får leke med leker der den kan avreagere, enten det er jakting eller kloring, så vil den bli mye mindre stresset.
    • Ikke la katten din til å bli overvektig.

    De fleste kattene som er rammet av FIC, viser klare tegn på forbedring etter ca 5-7 dager.

    Katten bør ha ny undersøkelse hos veterinær etter 5-7 dager etter behandlingsstart, da med ny urinprøve og fysisk undersøkelse.

    Medisinske problemer som kan forveksles med FIC

    * Akutt bakteriell uinveinsinfeksjon ( bekteriell cystitis)
    Bkteriell urinveisinfeksjon er sjelden årsak til denne formen for urinveisinfeksjon hos unge og voksne katter.

    *Blærestein (Calculi eller urolitter)

    *Urinsystem defekter etter fødsel, for eksempel utposninger av blæren.

    *Forstoppelse.
    Det er vanskelig å skille mellom urineringsproblemer og vanskeligheter med avføring. Men katter inntar en mer oppreist stilling når den skal ha avføring, enn når den skal urinere.
    Så ved å observere holdningen, kan det gjøre det enklere å avgjøre hva katten forsøker å gjøre.

    *Urinblære kreft
    Tumorer er svært sjeldne hos katter der.

    *Upassende urinasjon /markering.
    Katter er territoriale og en av måtene deres for å tegne opp deres territorium, er å markere /urinere på utsiden av kattedoen og alle andre steder.
    Det er dermed også vanskelig å skille mellom markering/adferd og FIC, dersom det i tillegg ha vært endringer i boligen.


    Husk alltid å kontakte veterinæren din dersom du selv har problemer med å følge anvisninger og anbefalninger fra de, eller dersom kattens helse plutselig blir dårligere under behandlingen.