Raseopprinnelsen
Posted on
Bengalkatten oppsto etter en krysning mellom tamkatt og ALC (Prionailurus Bengalensis) Bilde HER
ALC 
Prionailurus Bengalensis
Den første dokumenterte krysningen mellom villkatt og tamkatt var i 1871.
Det var i London, 13.juli.1871, at verdens første offisielle katteshow/utstilling ble avholdt i The Crystal Palace.
Det var der, blandt de kjente katterasene at flere hybrider (avkom etter parring mellom villkatter og tamkatter) ble vist fram og at interessen og fascinasjonen for slike krysninger, i stor grad oppsto.
Krysninger med ALCer er første gang nevnt i 1934, i et Belgisk ''forsknings''-tidsskrift, og i 1941 var det også en artikkel i ''The Cat Fancy'' om en ALC-hybrid som ble holdt som kjæledyr i Japan.
I 1960-årene var det svært mange som avlet fram ALC-hybrider, både oppdrettere og zoologiske institusjoner. Men det var fåtallet som den gang tenkte på å lage en egen tamkatterase av denne typen avl, og
det er ikke dokumentert at noen i disse årene avlet videre enn til F-2 hybridene.
Noe senere kom oppdretter William Engler, medlem av Long Island Ocelot Club, på banen og begynte å presisere linjene og kalle avkommene bevisst for Bengaler og da som en egen rase.
På samme tid var det en epidemi av feline leukemia (kattekreft) og det så ut som om mange av villkatt-rasene hadde en form for immunitet mot dette.
Loyala universitet begynte dermed med sin forskning på dette emnet, for å se om det var mulighet for å avle inn denne immuniteten til andre raser eller ikke.
I 1970 årene ble det først avlet fram noen tredje- og fjerdegenerasjonskatter etter ALCene og etter detaljerte omtaler av denne formen for avl, gjort av medlemmer / oppdrettere registrert i A.C.F.A. (American Cat Fanciers Association) gikk klubben med på å registrere denne typen hybrider.
Det var først i 1977 at rasen for første gang ble registrert i verden ,(A.C.F.A) da akseptert som en eksperimentell rase, og kattene var også med på flere av klubbens show etter dette.
En av de kjente ''drivmotorene'' bak rasen, og som ofte nevnes i samme åndedrag som bengalrasen, er Jean Mill (Jean Sudgen før hun giftet seg for andre gang) fra USA.
Interessen hennes for hybridene og avl mellom raser begynte allerede i midten av 1940-årene, og i 1946 leverte en ung Jean M. inn ''term papers'' (kan regnes som det samme som hovedoppgave /forskning) til US Davis universitetet i genetikk, da med emne om kryss-avl mellom katteraser.
Jean fikk sin første ALC i 1961, kalt Malasia.
Denne fikk selskap av hennes sorte hannkatt, noe som overraskende nok førte til at Malasia fikk et kull bestående av to unger, en gutt og en jente.
Desverre døde hannkattungen, som følge av at moren angrep ham, den andre kattungen ble tatt fra kattemor og oppfostret av en annen katt som nylig hadde født.
Denne F-1 hybriden fikk navnet KinKin.
Det var denne krysningen mellom ALC og tamkatt som fokuserte oppdrettere i USA og gjorde de oppmerksomme på mulighetene for hybrid-avel.
Kinkin ble parret med sin far og også hun fikk to unger, Little Panther og Leopardette.
Leopardette (hannen) døde desvere etter ett fall fra en hylle og ned på betonggulvet, og etter dette ble Jean rammet av flere tragiske hendelser som førte til at hun fikk vansker i sitt oppdrettsprosjekt.
Herunder fant hun ut at de fleste (98%) F-2 hannene ikke var fertile, Little Panter fikk kun en kattunge, men denne døde bare to dager etter fødselen, Jeans mann døde og hun satte da Malasia bort i en zoologisk hage i San Diego før hun selv flyttet til California, men der fikk hennes to resterende hybrider lungebetennelse og døde.
Jean avslutter dermed prosjektet i første omgang.
Hennes interesse for å opprette en egen rase, med utseende som en villkatt, men personlighet som en tamkatt, var først og fremst for å forhindre kjøp og salg av villkatter siden markedet for den spesielle pelsen deres tok seg sterkt opp.
Og ofte ble villkatt-mødre skutt og ungene hennes solgt verden over, som kjæledyr til katteelskende mennesker som ikke hadde nok kunnskaper til å ta seg av de på riktig måte eller etter kattenes prinsipper, og dermed endte mange av disse kattene senere i zoo eller i verste fall ute på gaten.
Hun ville forhindre dette ved å heller gi slike mennesker tilgang til villtutseende tamkatter, i håp om å stoppe disse uetiske tendensene.
I begynnelsen av 1980-årene kontaktet Jean M. Dr. Willard ved Loma Linda universitetet. Han hadde avlet frem flere F-1 hybrider i forskningen på Feline Leukemia, og etter at hver av F-1kattene hadde avgitt hver sine blodprøver, behøvde han hjem til dem.
Jean overtok dermed først 4 hybrider av ham , så 5 til etterpå (disse ble kalt Praline, Pennybank, Rorschach, Raisin Sunday, og Wine Vinegar)
Mange tror at Jean benyttet en lokal tamkatt til hennes neste prosjekt, men dette er feil.
Hun reiste til India i 1982, der hun i New Delhi Zoo ble presentert for en Indisk Mau, en vakker, spottet hannkatt, med oransje, glitrende pels. Jean syntes at denne hannen var passende til å parre med sine spesielle hybridkatter og han ble dermed importert og sendt til California med henne.
Han er senere blitt kjent som Millwood Tory of Delhi og er kjent som en av de første hannkatter som bidro til å skape bengalrasen.
Det er ene og alene etter ham, at mange av bengalkattene har arvet det velkjente glitteret som er å finne i pelsen den dag i dag.
Tory ^^
På samme tid hadde Greg og Elisabeth Kent fra Kansas, et legeektepar, skapt seg sin egen linje av å krysse egyptisk mau med deres ALC (Baghara Khan).
Jean benyttet også linjene til Kent-paret selv for parring av to hunnkatter. Kent-linjene er etterspurte linjer også i dag og deres arbeid for bengalrasen er meget omfattende.
Først i 1985 stilte Jean ut sin nye katterase, kallt bengal, i TICAs kategori for nye raser. Og året etterpå viste hun fram sin F-2 katt Penny Ante, på utstillinger i hele USA, det ble bemerket at ikke bare var hun spesielt vakker, men også at hun hadde et vennlig og utadvendt temperament.
I 1992 ble rasen godkjent av TICA til championstatus, og i FiFè i 1999.
Rasen ble straks meget populær over hele verden.