» Listings for March 2009

1. Hypethyroidisme

   Posted on 12:00am Saturday 21st Mar 2009

   Dersom en voksen katt plutselig begynner å gå ned i vekt, til tross for økt eller stor appetitt, så kan det sannsynligvis være problemer med hormoner produsert av skjoldbruskkjertelen. Dyret må taes til veterinær for undersøkelser. Sykdommen er en utbredt og kjent forstyrrelse hos katter. Sykdommen skyldes uregulert overproduksjon av hormoner av skjoldbruskkjertelen, som vanligvis er tilknyttet en godartet vekst eller svulst i kjertelen (tilstanden omtales gjerne som skjoldbrusk adenoma eller skjoldbrusk adenomatous goiter) Det er ukjent hva som forårsaker vekter eller svulster der. Kjertelen består av to flate elementer som er formet som sommerfugler, som er plassert på begge sider av trancea eller luftrøret, nedenfor stemmbåndene. Skjoldbruskkjertelen fungerer som en termostat som administrerer metabolske prosesser i kroppen, hvor raske eller sakte funksjoner skal prosessere. Hyperthyroidisme kan ha effekter på flere organsystemer, siden øktning av skjoldbruskhormon nivåer øker katters metabolske prosesser. Sykdommen diagnostiseres som oftes hos eldre katter (gjennomsnittsalder 9 år gamle) men kan også ramme mye yngre katter. Tilstanden er ikke relatert til noen spesielle raser eller kjønn.

2. Kronisk nyresvikt / CRF

   Posted on 12:00am Friday 20th Mar 2009

   Kronisk nyresvikt er et vanlig problem hos alle katterasene, men rasene Abyssinere og Persere ser ut til å være mer disponert. Problemet rammer katter i alle aldere, men voksne dyr er mer utsatt og det det øker med alderen. Gjennomsnittsalderen ved diagnostiseringen, er 9 år. Når kattens mat fordøyes, produseres det avfallsstoffer som transporteres via blodet og til nyrene som skal filtrere dette bort og sende det videre ut av kroppen via urinen. Når nyrene svikter, er de ikke i stand til å fjerne disse avfallsstoffene , det tar seg dermed opp som giftstoffer i kattens blod, og ved det kommer de kliniske tegnene på nyresvikt fram. CRF påvirker nesten alle av kroppens systemer og forårsaker mange endringer i kroppen, resultater :  Unormal filtrering av blod og opphopning av avfallsstoffer.  Unnlatelse av hormonproduksjon (herunder stoffer som stimulerer produksjonen av røde blod celler [erythropoeitin])  Forstyrret væske, elektrolytt og syre-base balanse  CRF kan skyldes flere ulike prosesser. Dette kan omfatte sykdommer, noen som kan være sekundære til andre sykdomsprosesser eller traumer og som kan ha forårsaket akutt nyresvikt, for eksempel: Toksiner  Dårlig blodgjennomstrømning og mangel på oksygen (ischemia) Inflammatorisk sykdom Infeksjoner   Kreft (neoplasia) Ubalanse i immunsystemet

   Symptomer: -Overdreven og sterkt økt drikking og urinering Hyppigere dobesøk og også urinering utenfor kattedoen. -Apati og trøtthet. -Brekninger. -Unormalt dårlig duft/lukt/odør fra kattens ånde/munn. -Virker svak. -nedsatt koordinasjon ved gange. -Vekttap.

   Diagnostisering: -Fullstendig medisinsk historie -Grundig fysisk undersøkelse -Blodprøver og tester, som kjemisk blodanalyse ( se etter forhøyede verdier av kreatin, BUN, fosfor og kalium )og 'blodtelling' (CBC) for å evaluere anemi, betennelse, infeksjoner o.l. -Boldgass analysering, for evaluering av syre-base nivåer. -Arterielt blodtrykk. -Urinanalyse (proteinnivå) -Abdominale røntgegnbilder (se etter liten nyrestørrelse, men normal str. utelukker ikke CRF) -Ultralyd av nyrer. -Biopsi -måle antall elektrolytter, natrium, kalium, klorid og fosfor. -Radioskopi, for å fastslå nyrefiltrering og blodgjennomstrømninger.

   Behandling: Selv om det ikke finnes noen kur, kan tidlig diagnostisering redusere progresjon (utvikling) av sykdommen. CRF kan utgjøre en livstruende tilstand, som kan behøve hospitalisering og behandling som stabiliserer svært hardt rammede dyr. Behandlinger kan omfatte: - tilføring og vektlegging av væske for dehydrerte dyr (og også overvåke og behandle ubalanserte elektrolytter) -behandle unormale blod- og kaliumverdier, (hyperkalemia eller hypokalemia), metabolske asidoser (forgiftninger) og hyperphosphatemia. -kosttilskudd av lavtinnhold av proteiner og fosfor. -støttende omsorg og pleie generelt. -Følge med på utkommede urin -Behandling av anemi ved behov, da med medikamenter. Hjemmebehandling: Ved mistanke om nyresvikt, må veterinær kontaktes omgående! -Følg opp dyret ved å ta det med til veterinærundersøkelse, blodpøver og urinanalyse. -Blod- og urinanalyse gjentaes etter 5-7 dager -Følg vet. anvisninger om spesifisert diett -La dyret ha lett tilgang til friskt vann -Administrer foreskrevne medisiner ( kan være fosfatbindemidler, kaliumtilskudd, midler mot brekninger, steroider, medisin for anemi)

   Forebygging Det er ingen anbefalinger ang. forebygging av nyresvikt, men noen forslag: -enkel tilgang til friskt og rent vann -enkel tilgang til kattedoen. -unngå eksponering for etylen glycol og giftige planter, påskeliljer kan føre til akutte nyreskader.

   Sykdommer CRF kan forveksles med pga lignende symptomer: -Acromegaly (unormal utvidelse av ekstremiteter på skjelettet pga overvekst av bindevev) -Akutt nyresvikt -Diabetes Mellitus (funksjonsfeil i bukspyttkjertel, hvis funksjon er produksjon og fordeling av insulin) -Den vanndrivende fasen av akutt nyresvikt. -Medikamenter (diuretisk/vanndrivende, kortisoner) -Feilmedisinering/overdreven bruk av parenteral væske (intravenøs, subkutan, intramuskulær injeksjon,transdermalt eller via slimhinne -da foruten fordøyelseskanalen) -Hyperadrenocorticism /Cushing syndrom, forhøyet produksjon av glycocorticoids (kortisol) av adrenal kjertel. -Hyperthyroidism, overproduksjon av hormoner fra skjoldbrusk kjertel. -Hypercalcecmia , forhøyede kalsiumverdier i blodet. -Hypokalemia , for lav kaliumverdi i blodet. -Leversykdom -Multiple myeloma , kreft -Nephrogenic (produserende nyrevev)  diabetes insipidus (metabols forstyrrelse der produksjonsmengden eller utgivelsesmengden av hormonet ADH er for lav, det hindrer nyrene å reabsorbere vann riktig) -Delvis urintrakthindringer -Polycythemia , økt sirkulasjon av rød blodcellemasse. -Tidligere stoppet urin pga blokkering , økt mengde urin pga en vanndrivende effekt når urea og elektrolytter har vært hindret komme ut en periode. -Primær hyperparathyroidism , unormal økt aktivitet av Parathyroid kjertel. -Psychogenic polydipsia , overdreven drikking som skyldes psykiske årsaker, f-eks dersom katten kjeder seg. -Pyelonephritis , betennelse i nyrer eller nyrebekken. -Pyometra , infeksjon i livmor. -Nyre glycosuria, sukker i urinen. -Nyre medullary -Feil administrering av saltmengde.

   Årsaker: -Kronisk nyresvikt, årsak ukjent -er den vanligste grunnen. -Nyre amyloidosis , unormal protein metabolisme, der protein (amyloid) avsettes i nyrene. Det er arvelig påvist hos Abyssianer rasen. -Hyronephrosis, utvidelse av pelvis i nyre, som forhindrer urin å passere fra nyre til urinblæren. -Kronisk Pyelonephritis, bekteriell infeksjonsbetennelse i øvre urinveier og nyrer. -FIP, feline infectios Peritonitis, smittsom og kan være dødelig sykdom som skyldes et mutert coronavirus. -Akutt nyresvikt. -Nyre lymphoma, Kreft -PKD, polycystic Kidney Disease (også kjent som ADPKD-autosomal dominant policystic Kidney Disease), en saktekommende, ureverserbar arvelig nyresykdom, som er arvelig påvist hos Persere, Farsirelaterte og langhårede katter.(ca 40 % menes rammet)

    

3. Hårballer / Trichobezoar

   Posted on 12:00am Friday 20th Mar 2009

   Problemer med hårballer rammer som regel langhårede katter. Hårballer oppstår gjerne når katten vasker pelsen sin og svelger håret sitt. Det oppsamlede håret etter vaskingen, former seg til små hårmatter eller hårballer som legger og kan skape hindringer i kattens fordøyelsessystem og da også i matpassasjen til og fra magesekken. Tilstanden kan også føre til forstoppelse.

   Symptomer: -Brekninger. Noen ganger kommer hårballene opp, men da gjerne sammen med mat og væske. -Tørr hoste eller at hoste og lyder får det til å høres ut som at noe er fast bakerst i halsen. -Forstoppelse

   Behandling -Hyppig pelsstell på katten, slik at det reduserer at katten får i seg mye hår. -Hårball-produkter som ha lakserende og smørende effekt eller mineralske oljer som bryter opp hårballer. -Spesielfor for langhårede katter eller katter med hårball-problemer.

    

4. Infeksjon i øvre luftveier

   Posted on 12:00am Friday 20th Mar 2009

   Øvre luftveisinfeksjon er veldig vanlig og svært smittsomt blandt katter. Områder som rammes er nese, hals og sinus. Utbrudd av slike infeksjoner skjer ofte der kattepopulasjonen er høy og dersom de hygieniske forholdene ikke er gode. Det er derfor en økt risiko for utbrudd i oppdrett med mange katter, på redningsstasjoner for dyrevern, dyrehospitaler / kennel og løskattbestander. Sykdommen blir ofte diagnostisert om våren eller høsten, når det blir født nye eller mange kattunger. Katter som er mest utsatt for smitterisiko, er kattunger, uvaksinerte katter, eldre katter og katter som har oppholdt seg i nærheten av andre katter fra hjem med et stort antall katter.

   Forårsaken til infeksjoner Mange organismer , både bakterier og virus kan føre til denne typen infeksjon. De to viktigste involverte virusene er, feline herpesvirus-1 (FHV) og feline calicivirus (FCV). Feline chlamydia er en bakteriell infeksjon, som også kan  resultere i øvre luftveisinfeksjoner. Andre organismer omfatter Bordetella bronchiseptica, feline reovirus, cowpox virus og mycoplasma. Orm hos katt som ikke er behandlet kan etter en tid også føre til luftveisinfeksjoner. Disse organismene blir spredt fra katt til katt via øye, nese og muntlig sekret. (konsentrasjonen av virus er størst der) Virus og bakterier kan sendes ca 4 meter avgårde når en katt nyser. Smitten spres ofte fra kattemor til kattunger. Og kan ofte  bli overført via forurensede sprinkelkasser,  sengetøy, matfat og klær. Dessverre kan uoppmersomme eiere bære viruset fra en syk eller virusbærende katt til sine hjem. FHV Viruset kan leve opp til en måned i miljøet.  Disse virusene kan lett drepes av husstandens rengjøringsmidler, som inneholder blekemiddel. Katter som kommer seg etter smitte, vil jevnlig spre viruset hele livet i perioder med stress. Det er uvanlig at katten er en direkte smittekilde etter å ha gjenopprettet helsetilstanden  etter infeksjonen, men de må sees på som et reservoar for viruset for resten av livet.

   Symptomer Nysing Rennende øyne Rennende nese eller at det kommer ut sekret/ væske fra  nesen manglende appetitt Sikling Pusteproblemer Har åpen munn i forsøk på å få puste Feber Katter som har vært eksponert for smitte, vil vise tidlige tegn dersom de er smittet, ca. etter 2-5 dager. Katten vil vanligvis være over det verste angrepet etter 10-14 dager. Feber forekommer ikke alltid i utpreget grad. manglende matlyst kommer ofte av den fraværende luktesansen, lungebetennelse, øyeproblemer eller små sår i munnhulen. kattunger som er angrepet, kan ha en høyere forekomst / bli hardere rammet av lungebetennelse og mange overlever ikke.

   Diagnostisering og behandling Å diagnostisere luftveisinfeksjoner er vanligvis basert på fysiske funn etter veterinærundersøkelse (se liste over symptomer). Symptomstegnene er veldig spesifikke, selv om kattene kan ha små tegn til sykdommen, så å ha kunnskap om symptomene gjør det veldig enkelt å fastslå sykdommen. *Feline Herpesvirus-1-smitte vil sannsynligvis forårsake corneal magesår.    Feline Calicivirus smitte vil sannsynligvis forårsake munnsår. Feline Chlamydia smitte vil sannsynligvis forårsake mild form for problemer i øvre luftveier, hovedsakelig betydelig øye sekret.   Å fastslå om årsaken er bakteriell eller pga virus er vanskelig, men det taes div tester, fra oppsamlet sekret på vattpinne, ta blodprøver eller røntgen (for å se etter lungebetennelse) dette gjøres som oftest for å fastslå den generelle helsetilstanden til katten. -(CBC) til å vurdere røde blodceller, blodplater og hvite blodceller. Dette kan hjelpe din veterinær til fastslå hvordan kroppen svarer på smitten..   En blod-kjemisk profil og urinanalyse for å vurdere den generelle helsen til katten. Feline leukemi og feline immunsviktvirus tester, for å utelukke leukemi og AIDS. Disse virusene kan svekke immunsystem og gjøre katten din mer utsatt for øvre luftveier infeksjoner. Røntgen av brystkassen kan anbefales hvis lungebetennelse mistenkes.   Behandling Ettersom de fleste luftveisinfeksjoner er pga virus, så er det ikke noen medisiner som kan kurere sykdommen. Det er derfor lagt stor vekt på å behandle symptomene og den generelle helsetilstanden til katten ved å osterke immunforsvaret, samt forsøke å tilrettelegge for raskest mulig å få katten symptomfri og fri for plager. Den grunnleggende behandlingen består av riktig kosthold, nok væske, høy luftfuktighet for å holde nesepassasjen fuktig ,og behandle øyne med medisiner dersom de er angrepet. I enkelte tilfeller må katten 'tvangsfores' ved å gi mat gjennom sprøte oralt, enkelte katter får også medisiner for å stimulere appetitten. Noen katter behøver ekstra tilførsel av vitamin B og kalium. I enkelte tilfeller må katten hospitaliseres (dersom hjemmebehandling ikke hjelper) Ved behandling i hjemmet, er det viktig å holde den syke katten unna alle andre katter eller dyr og selv ha en god rutine når det kommer til hygieniske forhold for å forhindre videre smitte.

   Forebygging Den beste måten på å forebygge sykdommer i de øvre luftveiene, er å følge de anbefalte vaksinasjonsprosedyrene av veterinær. Og også ved å holde kattene dine unna andre katter som nyser eller er syke, og ved å ta forholdsregler ved innføring av nye katter i hjemmet ditt. Katter blir ikke kvitt viruset, dersom de vaksineres etter at de er smittet. Enkle tiltak i hjemmet når du har katt med luftveisinfeksjon: -Hold nesen og øynene rene for sekret.  Tørk forsiktig eventuelle utslipp med et varmt, fuktig håndkle. -Holde luftveiene til katten åpne, det kan hjelpe for noen katter å  plassere katten i en rom med damp (f.eks baderommet)  i 5 til 10 minutter noen ganger om dagen. Sørg for at han er på et rent og tørt område og at den ikke er fuktig eller kald etter behandling.   Administer alle medisiner som veterinær foreskriver, selv om katten din ser ut til å være følelsen bedre. Overvåk kattens appetitt og matinntak, og gi gjerne katten mat som er enkel å spise ,f.eks babyfor og våtfor. Eller lunk maten for at den skal avgi mer lukt og dermed friste katten til å spise. Dersom katten din ikke spiser, ta kontakt med veterinær. Noen katter trenger midlertidig å bli foret til sykdommen begynner å gi seg. Hold katten inne og vekk fra andre katter. Husk god hygiene selv, håndvask, bytte av egne klær dersom du skal inn til andre dyr eller katter.

    

5. Akutt Cystis

   Posted on 12:00am Friday 20th Mar 2009

   Akutt cystis er betennelse i urinblæren, det er vanligvis ikke smittsomt fra naturens siden og er ofte forårsaket av FIC, dermed er årsaken ukjent. I tillegg til FIC , er det andre årsaker til akutt cystis:  Bakteriell cystitis.  Denne utgaven er uvanlig hos unge til middelaldrende katter.  De fleste tilfeller av bakteriell cystitis er bekterieantallet stigende, noe som betyr at de uønskede bakterier oppstår fra dyret selv, fra huden rundt anus og fortsetter til urinrør og ender blæren.   Blærestein  -vanligvis struvite eller kalsium oxalate   Tumorer i eller utenpå blæren, men det er uvanlig hos katter  Nevrologiske problemer som hindrer katten fra å  tømme blæren fullstendig   Noen sykdommer som diabetes mellitus og "Cushing sykdom," og kortison-liknende stoffer og noen kreft medikamenter kan undertrykke immunsystemet.

   Symptomer: - Blod i urinen (hematuria) - Problemer / strever med å få til urinering - Hyppigere dobesøk

   Diagnostiske tester er nødvendig for å gjenkjenne akutt cystitis og utelukke andre sykdommer. Din veterinær vil be om en komplett medisinsk historie og utføre en grundig fysisk undersøkelse inkludert palpation av abdomen å vurdere blæren.  Medisinsk historie vil omfatte spørsmål om reproduktiv status, for eksempel om katten din er seksuelt intakt eller kastrert, samt spørsmål om endringer i vannforbruket og urinasjon, appetitt, vekttap, tidligere sykdom og tidligere medisiner.   Urinanalyse er svært nyttig å vurdere for forekomst av hvite blodceller, røde blodceller og krystaller.  Mikroskopiske observasjon av bakterier i urinen som er hentet ut og håndtert på riktig måte er nyttige, men fraværet av bakterier utelukker ikke muligheten for urinveisinfeksjon. Funn av svært alkalisk urin (høy pH) øker også mistanken for urinveisinfeksjon. Bakteriell kultur/oppvekst fra urin er utført for å identifisere skadelige organismer (vanligvis E. coli, Proteus, Staph eller Strep) om en bakteriell cystitis mistenkes.  For å sikre riktig analyse av resultatene, må urinen  må hentes ved cystocentesis, som er en oppsamling av urin med en steril nål gjennom abdominal veggen og inn i blæren eller ved kateterisering, en oppsamling av urin via et kateter foretatt ved steril teknikk gjennom urinrør og inn i blæren.

   Behandling / Forebygging: - kattenes helse er ofte 'gjenoppbygget' etter 5-7 dagers behandling, alt avhengig av kattens generelle helse. -Noen kan behandles med kortisonsterroider en kort tid, i forsøk på å forebygge 'irritasjonen' i selve blæra. -Antibiotika er primærbehandling. Ved bakteriell cystis, legger urinanalysen avgjørelsen for hvilken type antibiotika som er riktig å benytte. Pencilin som går via nyrene og inngår som høy konsentrasjon i selve urinen , er svært effektive for behandling av bakterielle urininfeksjoner. -Tilgang til masse friskt vann og rene kattedoer. (se forøvrig forebygging av FIC) - Det er vanlig å foreta undersøkelser og søke etter spesifikke problemer, dersom katten har tilbakevennende urinveisinfeksjoner eller ikke ser ut å respondere fullstendig på behandlingen.(Den bør da sjekkes for blærestein, tumorer, unormalt nervesystem osv)

   
   -